Som Daglig leder av Øst-Finnmark Regionråd er jeg nok over gjennomsnitt spent på hvem som vil representere kommunene i det nye regionrådet etter valget i førstkommende Mandag.
Jeg har nå i snart 2 år hatt glede av å jobbe tett opp mot de 9 østligste kommunen i Finnmark. Det har vært 2 spennende og lærerike år der jeg har møtt ufattelig mye hyggelige og dyktige folk, optimisme og pågangsmot.
Nå står regionen overfor nye utfordringer og muligheter. Vi som bor i Øst-Finnmark har frem til nå vært så heldig at vi har hatt kort vei til fylkeshovedstaden der de politiske beslutningene på regionalt nivå blir tatt. Nå går vi inn i en stor region der de politiske beslutningene blir flyttet 70-90 mil lenger bort. Det kan helt sikker by på utfordringer. Den utfordringen skal vi ta og ruste oss til.
Jeg tror derfor det er enda mer viktig at vi som region står samlet i den nye stor regionen. Øst-Finnmark er ikke en utkant, men en særdeles viktig del av Norge, geopolitisk, sikkerhetspolitisk og resursmessig. Det må vi utnytte og bruke for det det er verdt både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Vi skal på ingen måte stå med lua i handa i det nye storfylket, men være en pådriver for at regionens infrastrukturen utvikles og vedlikeholdes, det offentlige servicetilbudet utbygges, at våre ungdommer får et fremtidsrettet og godt skoletilbud, og at næringslivet gis gode rammebetingelser.
Jeg tror det vil bli behov for enda tettere samarbeid mellom kommunene i Øst-Finnmark for å gi innbyggerne gode tilbud. Stadig flere oppgaver overføres til kommunen uten at det nødvendigvis følger penger med. Derfor må interkommunalt samarbeid prioriteres og utvikles i neste periode.
Øst-Finnmark er det største geografiske området i Norge uten permanent høyere utdanning. UiT har vel og merke et campus i Kirkenes som tilbyr desentralisert lærer og sykepleierutdannelse. Men jeg vil påstå at vi fremdeles har et stykke å gå til vi har et fullverdig campus som dekker de behov vi har i Øst Finnmark. Derfor må våre nyvalgte politikere følge opp tidligere avtaler og forpliktelser som UiT har inngått, og være tydelig i sin ønsker overfor UiT. Samtidig må selvfølgelig kommunene ta sin del av ansvaret for å få studenter til å velge de tilbud som legges til campus Kirkenes. Vi har en god dialog med UiT for å få på plass en fast utdanning av Sykepleiere ved Campus Kirkenes. Her må vi holde opp trykket overfor UiT.
Å ha gode service og utdanningstilbud i regionen er ikke minst viktig med tanke på bolyst og rekrutering. Vår region, i likhet med resten av Nord Norge, sliter med å holde på ungdommen og å tiltrekke oss mennesker fra resten av verden. Det er nesten ikke arbeidsledige i vår region, men heller mangel på arbeidskraft. Dette er en stor utfordring vi må ta på alvor. Uten kompetent arbeidskraft får vi heller ikke utnytte de ressurser og muligheter vi har rundt oss.
For å få til et så variert arbeidsliv som mulig, er det grunnleggende å forsøke å skape så store bo- og arbeidsmarkedsregioner som mulig. I dag fungerer sentrale deler av Tana, Nesseby og Vadsø som en arbeidsmarkedsregion. Det er bra. Men klarer vi å korte ned reisetiden og kostnadene mellom våre to største kommuner, Vadsø og Sør-Varanger, så kan vi virkelig få en stor og livskraftig arbeidsmarkedsregion. Her er det heldigvis tatt et initiativ til å få til en hurtigbåt over Varangerfjorden, drevet av fornybar energi, som kan gi grunnlag for at de to største byene i regionen kan fungere som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Klarer vi å få det til så har vi plutselig et arbeidsmarked med 10-12 tusen arbeidsplasser og knappe 16-17 tusen innbyggere innenfor 40 til 60 minutters reiseavstand! Da har vi fått et kraftsentrum i Øst-Finnmark som vil kunne være selvforsterkende.
Kommunene i Øst-Finnmark er veldig forskjellig både i areal, folketall, næringsgrunnlag, og har i høyeste grad forskjellige utfordringer i forhold til økonomiske ressurser. Men en ting er sikkert, at går det godt i en av kommunene innenfor vår region så er det stor sannsynlighet at det smitter over på noen av de andre kommune rundt. Derfor blir det enda viktigere å hei på naboen og samarbeide intern i regionen.
Takk til alle de folkevalgte som har bidratt i regionrådets arbeid de siste 4 årene, og jeg gleder meg til å samarbeide både med gamle og nye folkevalgte etter konstitueringen i høst.