Hektisk møte for Øst-Finnmark regionråd

Protokoll fra møte nr. 3/16, mandag 3. og tirsdag 4. juni 2016.
Møtene ble holdt i Vadsø på Scandic Hotell
Følgende medlemmer møtte:

Kommune	Ordfører	Mindretallsmedlem	Rådmann
Vadsø	Hans-Jacob Bønå	Wenche Pedersen	Jens R. Betsi
Vardø	Robert Jensen	Ingolf Eriksen	Forfall
Båtsfjord	Forfall	Forfall	Forfall
Berlevåg	Rolf Laupstad	Forfall	Forfall
Gamvik	Trond Einar Olaussen	Forfall	Ellen B. Brandtvold
Lebesby	Bjørn Pedersen	Bård Rasmussen	Forfall
Tana	Frank M. Ingilæ	Ingar Eikeland	Forfall
Nesseby	Knut Inge Store	Marit Kjerstad	Marit Helene Pedersen
Sør-Varanger	Lena N. Bergeng	Cecilie Hansen	Nina Bordi Øvergård
ØFR v/ daglig leder: Bernt-Aksel Jensen
Øvrige deltakere Organisasjon Ingvild Wartiainen ØFR/KKØ Unni Sildnes UiT, campus Kirkenes Runar Sjåstad og Tore Gundersen Finnmark fylkeskommune Ingvild Aleksandersen Fylkesmannen i Finnmark Stian Lindgård og Ruth Josefsen Fylkesmannen i Finnmark Katharine Jakola og Christina Zahl Fylkesmannen i Finnmark, Rune Rautio Petro Øst/Aquaplan Niva Arve Tannvik Kirkenes Næringshage Ingela Masterbo Varanger Næringshage, Vadsø Ronny Isaksen Linken Næringshage, Båtsfjord Ellen Kathrine Hætta Politimesteren i Finnmark  Jan Rudy Pedersen Politimesteren i Finnmark Unn Martinsen KS-Finnmark

 

 

 

Protokoll fra møte nr. 3/2016

Regionrådets medlemmer møttes kl. 12:00 i Scandic Vadsøs møtelokaler.

Leder Robert Jensen ønsket velkommen til møtedager i Vadsø og ledet møtet.

Ordfører i Vadsø, Hans-Jacob Bønå ønsket velkommen til Vadsø kommune.

 

ØFR-sak 13/16:

Reformenes tid

Under denne overskriften vil regionrådet drøfte alle tre reformene som for tiden er ute til høring og behandling.

 

Del 1 i regionrådets behandling er:

• Kommunereformen
  – status v/ Jens Betsi, Nina Bordi Øverli og fylkesmannen v/ Stian Lindgård.
   
  • Hva har kommunene vedtatt?
    • Har prosessen medført noen form for nye samarbeid?
      Noen refleksjoner fra rådmannsnivå v/ Jens Betsi, Vadsø og Nina Bordi Øvergaard, Sør-Varanger.
       
  • Hvilke innspill gir fylkesmannen ut fra sitt oppdrag?
    • Kriterier som fylkesmannen bruker til sitt oppdrag
    • Kommunens vedtak kontra fylkesmannens råd

Status om standpunkt og prosess v/ Stian Lindgård.

 

• Fylkesmannsreformen, hva skjer i Finnmark v/ fylkesmannen
  • Hvilke alternativer er aktuelle som ny organisering
  • Konsekvenser av for Finnmark og Vadsø som administrasjonssted dersom det blir endringer av dagens organisasjon

 

Debatt, aktuelle momenter til uttalelser

 

Behandling i regionrådsmøtet - kommunereformen:
 

Rådmann Jens Betsi, Vadsø, oppsummerte arbeidet sett fra administrasjonen side. Vadsø og Sør-Varanger kommune tok initiativet til å få igangsatt utredningsprosjektet og søkte fylkesmannen om midler til dette – som var avsatt til oppdraget.

Han poengterte at til tross for en litt treg start på prosessarbeidet, ble det en god prosess som drøftet ulike samarbeidsformer. Signalene som var gitt fra politisk hold om ikke å slå sammen kommuner, ble fulgt i prosessen.

Noen drøftinger om sammenslåing har vært holdt. Blant annet mellom Lebesby og Gamvik. Berlevåg og Båtsfjord drøfter videre, uten at det er blitt noen nærmere avklaring per dette tidspunkt.

Sammen med grunnlagsrapporten som ble laget av prosesslederselskapet BDO inneholder verdifull informasjon om kommunene, ble det i prosessen gjort gode og nødvendige drøftinger kommunene i mellom som kan brukes videre. Enten det gjelder sammenslåinger i framtiden eller samarbeidsformer innen tjenesteområdene. Slik sett var prosessen nødvendig og god for utvikling av kommunenes tjenestetilbud i framtiden, poengterte Betsi.

 

Ordfører i Tana, Frank M. Ingilæ, trakk også fram den gode prosessen som prosjektet hadde ført til. For deres del hadde dette ført til etablering av samarbeid med Nesseby kommune inne barnevern, som Nesseby kommune skal administrere.

 

Direktør for justis og samfunn, Stian Lindgård, Fylkesmannen i Finnmark (FM):

Han presenterte embetets medvirkning og oppdrag fra departementet på den prosess som kommunereformen hadde lagt opp til.
(se egen presentasjon – vedlagt protokoll)
 

Han kunne ikke si noe sikket om i hvilken grad embetets råd ville bli fulgt videre. Dette er et innspill sammen med øvrige vurderinger som gjøres. Prosessene for videre behandling uklar med tanke på tidsrammer og vedtak i Stortinget til våren.

 

I debatten etter Lindgårds innlegg var dette noen av kommentarene:
Cecilie Hansen: Lokaldemokratiet er ikke omtalt i presentasjonen? Det må være mer fokus på nærhetsprinsippene.

Jens Betsi: Hva er mellomlang sikt – slik FM sier i sin anbefaling.

Lindgård: FM må avvente Stortingets behandling våren 2017. Videre prosess ikke avklart med tanke på hva som kan skje ut over de tidsrammer reformen har lagt.

Trond E. Olaussen: Vi har hatt drøftinger med Lebesby og konstatert at vi ikke hadde noe å hente på en sammenslåing. For øvrig har kommunene godt samarbeid i dag.

Robert Jensen: Usikker på hva FMs presentasjon med rød/gul/grønne kommuner betyr. Synes også at FM hadde vært noe passiv i prosessen.

Lindgård: FM har vært «predikant» for at prosessen skulle skje. Målene for reformen har vært uttalt fra regjeringen.

Wenche Pedersen: Hva er robuste kommuner – uklart begrep som har vært brukt over alt om alt. Uklarheter i oppdraget og bestillinga. Synes ikke at alle konsekvenser rundt sammenslåing er tatt med.

Lindgård: FM har tatt utfordringa med prosessen. Finnmark har en spesiell utfordring med et stort geografisk fylke og en spredt punktbosetting.

Frank Ingilæ: Alle kommuner i fylket er robuste. Kommunene har tatt reformene siden 1964 og gjennomført dem. Frivillighet er stikkordet for dette.

Lindgård: Kommunene blir ikke mer robuste sett opp mot oppgaver som kommer. Derfor er det behov for videre prosess.
Spørsmålet om IKS-samarbeid kan være et tegn på at det ikke er kapasitet og kompetanse i kommunene.

Ingolf Eriksen: Fylket er robust. Kan fylkeskommunen ta flere oppgaver som er overordnet og dermed bli mer robust. IKS er en god ordning.

Marit H. Pedersen: Påpeker at FMs vurdering av grunnskolen i Nesseby ikke samsvarer med kommunens syn. Det er gode resultater, karakterer, lærerkrefter og gode tilbakemeldinger fra Ungdomsrådet.

Jens Betsi: Prosessen har vært preget av mye sort/hvit argumentasjon. Det er ulike behov utenom reformen. Må være fokus på å utvikle andre oppgaver som er utenom reformen.

Wenche Pedersen: Kommunene er avhengig av samarbeid og IKS er bra.

Lindgård: IKS er med på å flytte makt. IKS’et trenger ikke å svare kommunestyret siden de er eget objekt. De som vil minst i et IKS vinner oftest.

Robert Jensen: Finnmark og kommunene er robuste, hvor kommunenes argumenter i saken om 110-sentralens overfor DSB er et eksempel. Samarbeidet mellom kommunene vil fortsette og det vil finnes flere samarbeidsformer i framtiden i nye områder og nye prosjekter. Det må lages nye samarbeidsfora og kommunene vil bruke FM i det videre arbeidet.

Jens Betsi: Diskusjon om demografi og samfunnsutvikling pågår. Hva ønsker regionrådet i framtiden og hva er nasjonale utviklingstrekk?

Frank Ingilæ: Demografi vil være et evig tema. Det må være en debatt på innhold i tjenestene. Det må være et lokaldemokrati for å jobbe videre.

Lindgård: FM vil ha en aktiv kommunedialog og satsing. Har tilsatt en ny person (Eva Josefsen) i stilling. FM tar invitasjonen til videre samarbeid med i arbeidet.

 

 

 

Del 2 i regionrådets behandling er:

 

• Regionreformen
  - Hva skjer med Finnmark fylkeskommune?
  /v fylkesordfører Runar Sjåstad og plan og kultursjef Tore Gundersen
  • Hva mener Finnmark fylkesting om reformen?
  • Samtaler mellom Finnmark og Troms – hvilken prosess er det?
  • Hvordan vil regionreformen berøre kommunene i Finnmark – gitt at det blir endringer i dagens struktur?
  • Er regionreformen og fylkesmannsreformen avhengig av hverandre?
  • Kan kommunereformen og regionreformen medføre tettere samarbeid mellom FFK og kommunene. På hvilke områder?

 

Fylkesordfører Runar Sjåstad redegjorde for Finnmark fylkeskommunes syn og arbeid i saken – sett fra politisk ledelses ståsted:
Utgangspunktet er greit nok. En reform som skal behandles på en skikkelig måte. Men det er håpløst at det ikke er avklart omfanget. Det ville være bedre å være åpen på saken ettersom det er ulike meninger om behovet og ønskeligheten av regionalt nivå i regjeringen og Stortinget. Flertallet på Stortinget har fastslått at det skal være et regionalpolitisk nivå – tre forvaltningsnivå, mens dagens regjering ikke ønsker det.

Vi tåler å bli sett i kortene og skal gjerne bli det ettersom vi forvalter offentlighetens ressurser. Men hele reformen er igangsatt i feil ende. Det burde vært en åpen debatt om oppgaver og eventuelle nye oppgaver. Så kunne geografi komme inn i bildet for å tilpasse denne bedre ut fra hvordan oppgaver skulle fordels mellom nivåene.

Det virker som om det er letter å få til «tvang» på regionalt nivå enn på kommunalt nivå. Uansett om streken flyttes på endrer det lite på kartet. Finnmark har nærmere 76.000 innbyggere, og er annerledes i avstander og befolkningsstruktur.

Å tegne grenser først er gal vei å gå. Fylkestinget har sagt OK til en debatt om saken, selv om vedtaket om å være et eget fylke står fast. I desembermøtet vil debatten bli tatt opp av fylkestinget. Nordland fylke ønsker å være alene, mens Troms har uttrykt samarbeidsønsker. Flertallet i fylkestinget har sagt ja til samtaler og samarbeidsmuligheter. Det har vært møter mellom de tre nordnorske fylker som har vært positive og utviklende. Men samtidig er det fastslått at det ikke er grunnlag for å lage en felles saksutredning i alle tre fylker om dette spørsmålet. Det har ikke vært noe folkekrav i Finnmark om sammenslåing med andre fylker. Det foreligger heller ikke noen tungtveiende grunner for sammenslåing med Troms.

Debatten om regionalt nivå har vært møtt av skepsis til at Finnmark skulle kunne klare oppgavene. Det har vært hevdet at oppgavene kan løses av kommunene. Men avstander og folketall blir det samme uansett hvordan strekene tegnes på kartet. Dessuten har samarbeidet med Nord-Vest Russland kommet som et resultat av den nærhet som Finnmark og fylkeskommunen har til nabofylket og Russland.

 

Plan og kultursjef Tore Gundersen fulgte opp fylkesordføreres orientering med en nærmere presentasjon av prosess og oppgaver i fylkeskommunen:

Presentasjonen er vedlagt.

 

Regionrådet drøftet fylkesordfører og plansjefs innledning. Dette var noen av momentene:
Frank Ingilæ: Roste fylkesordfører for en god redegjørelse om status og prosess. Det gir et bedre inntrykk av prosessen enn det som har vært oppfatningen. Det regionale folkevalgte nivået i Finnmark må fortsette.

Hans-Jacob Bønå: Det er to holdninger til saken om regionalt nivå: enten nei eller la oss se. Vi må kartlegge muligheter som er og da er det bedre å være med å styre enn å si nei til å utrede. Vi må ta pass i rommet.

Frank Ingilæ: Ser ikke for meg at vi skal styres fra Tromsø innen for eksempel samferdsel og videregående skole. Fylkeskommunen har påpekt flere oppgaver som ønskes inn å løses på dagens regionale nivå. Det vil gi store negative konsekvenser for Øst-Finnmark om folkevalgt nivå skulle flyttes til et annet fylke – sammenslått med Troms. Det burde vært flere oppgaver tillagt dette nivå.

Wenche Pedersen: Det er en feil tilnærming at vi i rådet må være enig med Bønå. Det må være lov å si at man er uenig og ha sitt standpunkt. Det finnes mange eksempler på at Finnmark er taperen i slike prosesser, og at fylket tappes for ressurser.

Jens Betsi: Rammebetingelsene for å være en liten generalistkommune strammes inn. Det må bety at også Finnmark fylkeskommune får det vanskeligere.

Ingolf Eriksen: Synes det er et utidig press som legges på regionalt nivå. Vi klarer å løse de oppgaver vi skal.

Hans-Jacob Bønå: Vi bør være med å drøfte reformen og legge premissene. Det er Finnmarks ressurser som i framtiden skal være med på å «brødfø» landet.

Cecilie Hansen: Erfaringen er av vi har mistet mye. Oppgaver trekkes ut av fylket, og fører til fusjoner. Vi må ha fokus på oppgavene som løses, og mitt inntrykk er at folker fornøyde med de tjenestene som ytes. Dessuten er vi kanongode på samarbeid. Det har vi erfaringer med. Flyktningkrisa sist høst viste det. Lokalt fungerte vi godt og løste oppgaver, mens sentrale myndigheter hadde bare kaos. Vi har erfaringer med å løse oppgaver på et lavest mulig nivå. Dette er en styrke som ikke er vektlagt godt nok i fylkesmannens utredninger.

Trond Einar Olaussen: Det er en nasjonal sentraliseringsvilje nå. Andre hendelser i landet er førende for fylkets utvikling. Noe som rammer lokaldemokratiet.

Robert Jensen: Det er støtte for at fylkesnivået skal få flere oppgaver i framtiden. Samtidig konstaterer jeg at det støtte til det arbeidet som Finnmark fylkeskommune gjør. Oppfordrer til å støtte forslaget vedrørende regionreformen, fremmet i møtet av Frank M. Ingilæ.

 

 

Del 3 i regionrådets behandling er:

 

• Fylkesmannsreformen
  hva skjer i Finnmark v/ Stian Lindgård
  • Hvilke alternativer er aktuelle som organisering
  • Vil en endring i regionreformen påvirke fylkesmannen og motsatt?
  • Konsekvenser av reformene for Finnmark og Vadsø som administrasjonssted

 

Stian Lindgård fra fylkesmannen redegjorde for status med en egen presentasjon.(Vedlegges protokollen)

Han oppfordrer kommunene til å komme med innspill til den nye oppdaterte rapporten som er laget innen 14. oktober.

Han understreket at Finnmark er spesielt nevnt i rapporten med bakgrunn i fylkets spesielle grenser mot Russland og Finland.
 

Regionrådet drøftet fylkesmannens innledning. Dette var noen av momentene:
Robert Jensen: Relasjonene til Russland har lange historiske linjer. Viktig at fylkesmannen har tatt en sentral rolle i å utvikle det. Et argument for direkte kontakt med Russland og et godt argument for at fylkesmannen skal være i Finnmark.

Vi er ikke tjent med kvasiløsninger som er gjort i Trøndelag. Skjer noen lignende overfor Troms er det klart at Finnmark er taperen med tanke på oppgaver og arbeidsplasser.

Frank Ingilæ: Mange kompetente arbeidsplasser er i spill nå. Med fortsatt mange kommuner i Finnmark er det også behov for fylkesmannen til stede i fylket. Geografi vil være avgjørende. Selv om Vestlandsfylkene slår seg sammen vil Finnmark fortsatt være over 6000 kvadratkilometer større enn den nye Vestlandsregionen.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært god å ha i arbeidet med grensevassdragskommisjonen. Det er dessuten viktig med tilsyn og bra for kvaliteten på tjenestetilbudet for innbyggerne. Dessuten vil en fylkesmann i et annet fylke miste kompetanse om kommunene i Finnmark. Reformene med fylkeskommunen og fylkesmannen må ses i sammenheng.

Cecilie Hansen: Fylkesmannen tok kontakt under flyktningkrisa sist høst. Det var avgjørende for at det ikke ble kaos. Vi må bygge videre på eksisterende nivåer og beredskap.

Robert Jensen: Fylkesmannens tilsyn er også god dialog og læring for kommunene.  Regionrådet bør slutte seg til forslaget fra Vadsø kommune om fylkesmannsreformen – vedtak fra kommunestyret i Vadsø.(Vedlegges protokollen)

 

Sak 14/2016
23. konsesjonsrunde i Barentshavet sør;

• Er Øst-Finnmarks nærings- og samfunnsutvikling klare for dette?
  /v Petro Øst – Rune Rautio, Akvaplan-niva

  • Hva må kommunene/næringslivet gjøre for å få ringvirkninger lokalt/regionalt?

    • Kommentar fra næringssentrene/næringsforeninger:

      • Kirkenes v/ Arve Tannvik

      • Vadsø v/ Ingela Masterbo

      • Båtsfjord v/ Ronny Isaksen

      • Berlevåg v/ Jørn Stensvold

      • Vardø v/

      • Sapmi Næringsplark v/ Håvard Hansen

      • Lebesby/Gamvik v/
         

        Debatt og innspill fra kommunene

         

        Behandling i regionrådet:
        Prosjektleder Rune Rautio gjennomgikk en presentasjon av prosjektet Petro Øst. Presentasjonen vedlegges protokollen.
        Rautio understreket at dette prosjektet skiller seg fra andre lignende prosjekter ved at det har en samfunnsøkonomisk analyse med seg. En analyse som retter seg inn mot ringvirkningseffekter av den kommende aktiviteten.
        Prosjektet er godt forankret i kyst-kommunene gjennom deres deltakelse, samt fylkeskommunen. Samtidig også innenfor næringslivet med flere store organisasjoner med på laget. Muligheten til å danne klynger av bedrifter innenfor samme leveranseområde anså han som godt mulig i øst. Dette er en del av prosjektet og som skal ledes av Kirkenes næringshage.
        Prosjektet har også en strategi om å skape mer oppmerksomhet og interesse, gjennom at dette er en del av innholdet i gjennomføringen. Denne delen skal Varanger Næringssenter ha ansvar for.
        Rautio understreket noen viktige kritiske faktorer. Aller viktigst er at det gjøres drivverdige funn av petroleum Barentshavet sydøst. Dernest hvilke type petroleum – olje eller gass. Her er det olje som er interessant og det som kan skape de største ringvirkninger. Deretter kommer debatten om på hvilken møte utvinning skal skje, ilandføring, kontraktsregimer samt om Øst-Finnmarks næringsliv er i stand til å levere på noe av hva utvinningen krever.

        Etter presentasjonen av prosjektet Petro Øst, var næringshagene invitert til å komme med noen korte innspill om aktuell status – sett fra sitt ståsted per i dag.

        Arve Tannvik fra Kirkenes næringshage orienterte om utvikling som har vært tilknyttet riggbesøk samt trafikken med seismikkskipene som har vært i aktivitet siste år.
        Han påpekte at dette er starten på en ny æra for næringslivet i Øst-Finnmark, gitt at de er kvalifisert til deltakelse. Prosjektet er ikke noe «Kirkenesprosjekt» men har muligheter for alle i østfylket. Kommunene som er med blir også med på å oppgaver og får ringvirkninger. Han viste til at prosjektet hadde medført at 13 bedrifter i Sør-Varanger hadde gått inn i en klynge og er dermed med der de har sin kompetanse. Han oppfordret til Offentlig-privat samarbeid – OPS.

        Ingela Masterbo fra Varanger Næringssenter i Vadsø fortalte at de har vært med lenge på dette og vært pådrivere fra 2013 i prosjektet. Hun understreket viktigheten av nettverksarbeid ved blant annet å være tilstede på konferanser. Konferanser har vært arrangert i Vadsø med aktører innen bransjen. De jobbet tett med flere bedrifter og inviterer naboer til møter. Hun påpekte behov for infrastruktursamarbeid, få med flere bedrifter og stå sammen utad.

        Ronny Isaksen fra Linken næringshage i Båtsfjord fortalte om hvordan lokalt næringsliv hadde snudd seg rundt og tilpasset seg endringer i samfunnet. Slik sett er de klare til å delta i nye oppgaver dersom det kommer. Næringshagen har nettopp kommet inn i prosjektet. Han uttrykte klart at næringslivet i Båtsfjord har klare forventninger til prosjektet og aktiviteten. Blant annet så han for seg at Båtsfjords erfaringer med å bygge klynge innfor sine områder, også kan overføres til prosjektet.

        I debatten som fulgte ble det blant annet nevnt dette:
        Det er behov for bestillerkompetanse hos næringsliv og kommunene. Samarbeid om infrastruktur mellom kommunene er også et viktig moment. Samtidig som kommunene må være aktive tilretteleggere gjennom å ha reguleringer klare til utvikling.

        Hans-Jacob Bønå nevnte at Vadsø jobbet med en planprosess for nye arealer, men at Vadsøya er båndlagt fordi arealet er eid privat.
        Ingolf Eriksen påpekte at det er store ringvirkninger som kommer ut av den kommende aktivitet i Barentshavet. For å tilrettelegge kreves det også mye kapital tilgjengelig. Et viktig redskap for kommunene vil være å få til en kystsoneplan som kan bidra til avklaringer om bruken av sjøarealene.
        Ingela Masterbo påpekte at det må tenkes på presentasjon. Vi må bruke størrelsen vi har og fellesskapet som er. Noen har litt – til sammen mye.
        Rune Rautio nevnte at en aktiv rolle i tilrettelegging er klart offentlighetens oppgave.
        Arve Tannvik slo et slag for at kommunene må oftere invitere næringslivet til en kaffekopp og litt enkle møter for å få dialog. Det skjer noe hele tiden. For eksempel hvor skal borekaks som kommer fra boringene i Barentshavet, og hvem skal håndtere dette?
        Frank Ingilæ grep Tannviks utfordring om mente at kommunenes eget selskap ØFAS burde være på banen nå vedrørende avfallshåndtering (borekaks). Han påpekte også viktigheten av å ha utdanningssystemet intakt ved å tilby utdanning til fagarbeidernivå.
        Robert Jensen ment at her måtte alle «opp av stolen» og være framoverlent. Hva kan kommunene gjøre i et OPS-samarbeid? Det må analyseres infrastrukturbehov. Det er optimisme å registrere i forbindelse med 23. og 24. borerunde i Barentshavet. Da må det kaffemøter til, reguleringsplaner, kystsoneplaner kompetansebehov avdekkes og rekruttering til næringslivet.

         

         

        Dag 2 på regionrådets møte (4. oktober) startet med at nytilsatt leder i Kommunens sentralforbund i Finnmark, Unn Martinsen, fikk presentert seg og gitt litt info om sitt arbeid. Hun opplyst om at KS-konferansen som går i oktober er viktig å delta i. Konferansen går 18. og 19. oktober i Kirkenes.

        Sak 15/2016
        Kompetansekoordinator Øst – resultater av prosjektet

         

        Kompetansekoordinator Øst (KKØ): Prosjektet som regionrådet har hatt de sist to år er nå avsluttet. Prosjektleder Ingvild Wartiainen vil redegjøre for avslutningen.

        I forbindelse med avslutningen av prosjektet er det laget en rapport om «Kompetansetilstanden i grunnskolene for ØFR-kommunene».(vedlagt)
         

  • Gjennomgang av rapporten og drøfting om mulige tiltak som ØFRs kommuner kan gjøre for å forbedre situasjonen
     

    Prosjektleder Ingvild Wartiainen (- egen presentasjon)
    gjennomgikk hovedfunn i rapporten som er laget om kompetansestatus.
    Hennes presentasjon vedlegges protokollen.
    Den viser at mange kommuner har utfordringer både nå og i kommende år med å tilfredsstille de endrede krav som er satt til å være lærer i grunnskolens nivåer. Blant annet nevnte hun at det til neste år skal settes krav til å ha en masterutdanning for å kunne ta praktisk pedagogisk utdanning. (PPU – for de som vil bli lærere inne sitt fagområde, men ikke har pedagogisk utdanning)

    Hun understreket sterkt at arbeidet med å bedre kompetansestatus må fortsette selv om prosjektet KKØ nå er avviklet. Arbeidet må systematiseres. Vi ser at det gir resultater ble annet med å utdanne folk fra vårt område. Flere blir i hjemmeområdet sitt etter utdanning. Samarbeidet med UiT må styrkes og videreføres.

    Hennes store spørsmål er: Hvordan skal ØFR videreføre prosjektet og holde oppe trøkket på utdanningstilbudene som er kommet?

     

    Prosjektet hvor UiT ønsker å igangsette et prosjekt for å forske nærmere på kompetansemobilitet og kompetansekyndighet ble også presentert før debatten om dette tema ble tatt.

     

    Sak 16/2016
    Behov for kompetanse i kommunene?
    Informasjon om prosjektet v/ Unni Sildnes UiT
    (Grepperud var forhindret til å møte) UITs presentasjon vedlegges protokollen.

     

    Unni Sildnes orienterte om at neste opptak av desentralisert sykepleierutdanning vil få alle sine samlinger ved Kirkenes sykehus. Flere samlinger blir nettbaserte og det skal tas opp ca 20 elever i kullet.
    På lærerutdanninga jobbes det med nye fagplaner i forbindelse med samarbeidet som er med UiT. Også innen utdanning av barnehagelærere skjer det samme. DIGforsk er nå overtatt av UiT, og det vil skje endringer der som vil være positive.

    Hun understreket at den felles stemmen som regionrådet framfører på vegne av kommunene vil være avgjørende i samarbeidet. Den vil være viktig i arbeidet med å rekruttere fagfolk til Øst-Finnmark.

    Selv om Sør-Varanger er «campuskommunen» gjelder utdanningstilbudene for alle i østfylket. Blant annet kommer det mer innen sosial og vernepleierutdanningen, som Fylkesmannen i Finnmark er med på å delfinansiere.

    Innen lærerutdanningen er det kommet beskjed om behov fra kommunene om kompetanseutviklingsbehov gjennom ØFRs eget prosjekt KKØ.

    Også hun understreket viktigheten av å ha kompetanseutvikling på dagsorden knyttet til skolene som kommunene har ansvar for.

     

    I debatten som fulgte om hvordan regionrådet skal videreføre satsingen på kompetanseutvikling ble dette nevnt:
    Nina Bordi Øvergård: Sør-Varanger kommune er med. Kommunen kan påta seg rollen som vertskommune for UITs prosjekt.

    Fra kommunene Vadsø, Nesseby, Berlevåg, Lebesby, Tana og Vardø ble det både fra politiske og administrativt hold framført et klart ja til å være med i prosjektet som ble presentert.

    Wenche Pedersen: Dette er avgjørende for UiTs troverdighet i Øst-Finnmark at prosjektet lykkes. Tror det er viktig at KKØ blir videreført for å holde trykket oppe.

    Lena Bergeng: Når regionrådet viser enighet får vi resultater. Vi må ha gode lærerkrefter for å kunne utdanne gode fagarbeidere, som det er behov for.

    Robert Jensen: Samarbeidet med UiT har utviklet seg og vi har fått svar etter konkursen i AS Sydvaranger. Det er behov for etter og videreutdanning.

    Det videre samarbeidet skal vi ta opp med møter sammen med UiT.

    Cecilie Hansen: Regionrådet har grunn til å klappe seg på skuldra, Vi har stått på og fått resultater. Kommunene må ta ansvar videre for utdanningsarbeidet.

    Katharina Jakola (FM): Viser til at RSK-Vest har fått gode resultater i sitt arbeid. Det er viktig at det er en stemme fra øst som fremmer disse sakene om kompetanse. Hun påpekte at 10 års overgangsperiode for oppgradering av kompetanse for lærere et tidsrom som går fort.

    Christina Zahl (FM): Mener resultatene viser at det er kommet godt i gang med en svært god start. Muligheten for å lykkes er der. Samtidig er det viktig å lage et tyngdepunkt i øst.

    Regionrådsleder Robert Jensen avrundet debatten men en klar invitt til Fylkesmannen i Finnmark om at de har skjønnsmidler som kan brukes i arbeidet med å etablere KKØ som et tyngdepunkt for kompetanseutvikling.
    Han roste ellers de impliserte for innsatsen og for en flott fullført jobb.

     

    Sak 17/2016

    Kl. 10:00: Politireformen v/ politimester Ellen Katrine Hætta

• Status for Finnmark og konsekvenser av reformen.

 

Politimesteren og prosjektleder Jan Rudy Pedersen orienterte om det arbeidet som en arbeidsgruppe har lagt fram som anbefaling til den framtidige organisering av nærpolitireformen. Presentasjonen vedlegges protokollen.

Politimesteren orienterte om at arbeidsgruppas anbefaling skal nå til behandling hos henne og at den 15. oktober vil det bli framsatt forslag. Etter ette vil forslaget få seks unders høringstid hos kommunene.

Hun understreket at de ønsker dialog og spørsmål om anbefalinga. Politiet skal være tilstede i hele Finnmark i ulike former. Det er viktig å finne samarbeidsområder/former. Analysene sier noe om når vi trenger folk og hvor. Historikk er en del av arbeidet og bakgrunnen til forslaget som kommer. Vi kjenner også klima og distanser. Vi ønsker å frigjøre ressurser fra sovende vakt til aktiv vakt.  Vi vil frigjøre administrative ressurser til fleksibel bruk av personell, blant annet flere som er på hjul. Vi skal kunne takle doble hendelser.

Det skal også være en politikontakt i alle kommuner. I tillegg til politirådet.

 

I debatten etter arbeidsgruppes presentasjon og politimesterens presisering ble dette nevnt:

Wenche Pedersen: Statlig tilværelse utgjør en trygghet i samfunnet. Politiets organisering er syretesten på om offentlige arbeidsplasser består.

Frank Ingilæ: Understreker viktighet av å samhandle med alle «blålysetater» og ha lokal tilstedeværelse.
Han fremmet forslag til uttalelse om saken som ble vedtatt.(vedlegges)

Robert Jensen påpekte behov for å være publikumsrettet. Blant annet med kveldsåpent en eller flere dager i uka for å få utført tjenester.

 

 

 

 

Sak 18/2016

Aktuelle saker, informasjon og uttalelser:

• Aktuelle innspill fra kommunene

  • Berlevåg: vedrørende SUA-kontor (vedlagt innspill)
     

420 kV linja mot Øst-Finnmark

• Vedtak fra Tana og Nesseby kommuner om saken

 

• Felles kystsoneplan for ØFR-kommunene

  • Informasjon om prosess ved DL (se vedlagte notat)

Uttalelser fra møtet:

 

• Fylkesmannsorganiseringa

  • Vedtak fra Vadsø kommune – oppfordring til øvrige kommuner

    • Vedtak fra Nesseby som sluttet seg til uttalelsen

 

• < >

  Innspill og momenter fra Rune Rafaelsen i møtet

 

• Endring av salgsområdet for fiskekvoter og konsekvenser av dette

  • Innspill fra styret samt forslag til uttalelse som framlegges i møtet

    • Notater og innspill i media

    • Saken ble endret i møtet til å omhandle det aktuelle forslaget vedrørende endinger i kongekrabbefisket.
       

 

• < >

  Notat om saken fra ØFR til DSB

• Notat fra leder av 110-sentralen i Hammerfest

   

 

• 23. konsesjonsrunde for petroleum

  • Uttalelse fra møte – forberedt av en redaksjonskomite

 

• Neste møte

  • Kirkeneskonferansen 8.-9. februar 2017 – tema

    • På grunn av kapasitetsproblemer er det ikke hotellrom å oppdrive i Kirkenes. Det ses på alternativer for møtested.

       

  • Murmansk våren 2017 – tema Folk-til-folk samarbeid over grensene.

    • Styret jobber videre med denne saken i samarbeid med blant annet Barentssekretariatet og fylkeskommunen.

       

      Oppsummering v/ leder Robert Jensen:
      Leder bemerket at møtedagene hadde gått veldig greit unna. Gode og aktuelle tema var drøftet. En god samling. Det er blitt mer dialog i møtene mellom medlemmene og innledere. Noe han oppfordrer til å utvikle videre.

      Det jobbes videre med å utvikle samarbeidet med Universitetet i Tromsø.

      Møtet hevet kl. 12:15
       

       Bernt-Aksel Jensen, referent