Vindkraft utbygging i Finnmark.
 
Øst Finnmark regionråd støtter Finnmark Fylkeskommune sitt vedtak om at målet er at 2.000 MW vindkraft skal være idriftssatt innen 2030 i Finnmark. Fylket ber NVE om å tilrettelegge for dette i sitt arbeid i forbindelse med nasjonal ramme for vindkraft.
 
NVE har i oppdrag fra Olje & Energidepartementet startet arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft. I dette arbeidet skal det jobbes frem en oversikt over prioriterte områder. Det er viktig for fremtidig industriutvikling i vårt fylke at det blir bygget ut tilstrekkelig produksjon av ny fornybar kraft. Videre er det viktig for fylket at en på en skånsom måte kan bygge ut tilstrekkelig vindkraft til at et bærekraftig næringsliv rundt vindkraft kan utvikle seg over tid. Derfor vil et klart signal fra Fylket kunne sikre at NVE avsetter tilstrekkelige arealer for fremtidige konsesjonssøknader. Det vil sette Finnmark selv i stand til å avgjøre hvor og hvor mye vindkraft som skal komme i årene som kommer.
 
Fylket har som et høyt prioritert mål å få bygget 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn. Samfunnsøkonomiske beregninger gjennomført av Multiconsult basert på Statnetts egen metodikk, har konkludert med at en bygging av 2.000 MW vind i Finnmark vil gjøre denne linjen samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Dette er i direkte strid med Statnetts egne konklusjoner. Dermed vil en slik utbygging av vindkraft kunne sikre dette svært viktige infrastrukturprosjektet, og sette stort press på Statnett til å starte konsesjonssøknadsprosessen.
 
NVE har i disse dager til behandling Statnetts søknad om fritak for tilknytningsplikt i Øst Finnmark. Et vedtak om utbyggingsmål vil sette et stort press på NVE til å avslå denne søknaden. Dette vil være et avgjørende første skritt for å få startet prosessen med å konsesjonssøke denne linjen.
 
Et vedtak som setter et utbyggingsmål for vindkraft i Finnmark vil derfor være viktig både ovenfor NVE i forhold til arealdisposisjoner og konsesjonsprosesser, og ovenfor Statnett for å sette press på å få konsesjonssøkt 420 kV Skaidi - Varangerbotn.
 
 
 
Behovet for fremtidsrettet kapasitet og sikker kraftforsyning til regionen.
 
 
Manglende muligheter for industriell og aktivitetsmessig utvikling i øst. Pr. oktober 2018 finnes under 20 MW igjen å tilby den eller de som vil etablere næring. Dette holder f.eks. til ett landbasert oppdrettsanlegg, så er det slutt.
 
Samfunnet er i endring. Vi benytter i stadig større grad elektrisk kraft – til alle formål og er en kritisk faktor på linje med rent vann. Uten en reell økning i tilgangen på elektrisk kraft vil Øst-Finnmark settes mange år tilbake.
 
Forsyningssikkerhet. Mangler redundans mellom Lakselv og Adamselv – kan sette hele østfylket ut av spill. Russland blant annet, vil i fremtiden ha bruk for sin egen kraft, det største industriutbyggingsprosjekt i Europa i dag fins i Murmansk fylke.
 
Eksisterende linje må likevel snart utbedres og vedlikeholdes. Svært gammel infrastruktur. Spesielt strekningen Adamselv – Lakselv må oppgraderes nå.
 
Generell forbruksvekst må påregnes også i Finnmark. Ved 4% årlig vekst vil nettet være «sprengt» i 2022. Videre pekes på utviklingsprosjekter som er i gang.
 
Øst-Finnmark Regionråd ber om:
 
NVE må legge til rette for at Finnmark Fylkeskommune sin målsetting om at  2000 MW vindkraft skal være satt i drift innen 2030 i Finnmark.
 
Dersom NVE avslår Statnetts søknad om fritak for tilknytningsplikt, ber vi om at olje- og energiministeren omgjør dette vedtaket.
 
Ministeren bes også om å pålegge Statnett om umiddelbart å søke konsesjon for 420 kvh-linjen fra Skaidi til Varangerbotn ihht deres egen forhåndsmelding og NVEs utredningsprogram for linjen.
 
Statnett må iverksette konsekvensutredning av utbygging straks.
 
NVE og statsråden må således også se til at rehabilitering av strekningen Adamsfoss – Lakselv skjer med en kapasitet 420 kvh slik at hovedmålet for kapasitetsutvidelse ikke blir unødig hindret.
 
 
 
Kirkenes/vardø 16 Oktober 2018
 
 
På vegne av Øst Finnmark Regionråd.
 
 
Robert Jensen
Styreleder                                                       
 
Trond Haukanes
Daglig leder