Mens vi venter på Babcock.
Luftambulansen fungerer fortsatt ikke som normalt. På landsbasis er omtrent seks av de ordinære flymaskinene, mot normalt ni, operative på dagtid. Til tross for at den kritikkverdige anbudsprosessen for luftambulansetjenesten var unnagjort for over ett år siden, har ikke Babcock rukket å klargjøre alt mannskap for oppdraget. De må gjennomgå nødvendig trening på nye flymaskiner før de er klare til å gjøre jobben. Det skulle ta to uker fra 01.07.19. Så vidt jeg forstår er det uklart når beredskapen er normalisert.
Denne situasjonen har med rette skapt et sterkt engasjement fra folket i Finnmark. Luftambulansetjenesten HF har i møte med en betimelig kritikk utarbeidet beredskapsplaner og satt inn ekstra fly mens Babcock øver og trener.
Problemet er bare at ekstraflyene ikke er godkjent for å lande på kortbaneflyplasser. Altså, de fleste flyplassene langs Finnmarkskysten kan ikke nyttiggjøre seg av denne ekstraressursen.
I Øst-Finnmark er det derfor søkt assistanse fra forsvaret. Et militærhelikopter, utstyrt med ambulanseinnredning og bemannet med paramedic og anestesilege, har hatt fast base i Kirkenes.
Helikopteret er ikke en fullverdig erstatning for et ambulansefly, men som en beredskap innad i Øst-Finnmark er det en ressurs som fungerer veldig godt, og som strengt tatt burde vært en fast del av ambulansetjenesten i Øst-Finnmark.
Nesten hele landet unntatt Øst-Finnmark har under normale omstendigheter en god beredskapsdekning av ambulansehelikopter. Med vår geografi, klimatiske og værmessig utfordringer, og ikke minst avstander til nærmeste sykehus, burde Øst-Finnmark være over gjennomsnittet rustet på luftambulansekapasitet. Dette innebærer etter min mening utarbeiding av en ambulansehelikopterbase i Kirkenes.
Fordelene med et helikopter er opplagte, de trenger ikke en rullebane.
Det kan hente deg på multebærmyra hvis du har brukket lårhalsen, eller utvikler et hjerteinfarkt. Et helikopter tilfører en effektiv og avansert livreddende funksjon. Du slipper å kjøre i timevis rundt fjorden, du slipper å vente på et ambulansefly som kanskje er i et annet oppdrag. Fagfolk på anestesiavdelingen på Kirkenes sykehus er klare på at det militære ambulansehelikopteret har betydd forskjell på liv og død allerede.
Helsepersonell ute i kommunene i Finnmark uttrykker likevel en bekymring for at den totale kapasiteten i luftambulansetjenesten per i dag ikke er god nok. Forsinkelser på transport på grunn av samtidighetskonflikter oppleves, og kan gir utrygghet, og i værste fall få alvorlige konsekvenser. Luftambulansetjenesten HF har tiltro til at de kompenserende tiltak som er iverksatt gir en tilstrekkelig beredskap. Jeg tror det er klokt å lytte til de helsearbeiderne som møter pasientene der ute, og som er ansvarlig for den akuttmedisinske behandlingen rundt omkring i Finnmark.
Jeg synes derfor vi bør kunne forvente at ambulanseflyene snarest går som normalt igjen.
Jeg synes også vi bør kunne forvente at Øst-Finnmark får tilgang til et ambulansehelikopter, ikke bare på lån fra forsvaret, men som en stedlig ressurs på lang sikt.
Like rettigheter og lik tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted er et viktig kjennetegn ved det norske helsevesenet. Lik tilgang til kritisk livreddende infrastruktur, bør i særdeleshet være en selvfølge.
Politimesteren i Finnmark har tatt til ordet for et felles beredskapshelikopter som kan benyttes av både politi og helsevesen. Dette er et godt forslag som jeg mener man bør støtte og jobbe videre med. Sammen kan man finne løsninger til beste for befolkningen.
Espen Kvammen Rafaelsen
Fastlege
Kommunestyrerepresentant for Sør-Varanger Arbeiderparti.