Protokoll fra møte nr. 1/13, mandag 4. og tirsdag 5. februar 2013.
Møtet ble holdt på Rica Arctic Hotell, Sør-Varanger kommune.
Følgende medlemmer møtte:
Kommune Ordfører: Mindretallsmedlem: Rådmann:
Vadsø: Rolf Arne Hansen Knut Busk Jens Betsi
Vardø: Lasse Haugom Ørjan Jensen forfall
Båtsfjord: Geir Knutsen Forfall Forfall
Berlevåg: Karsten Schanche Rolf Laupstad Bjørn Ove Persgård
Gamvik: Inga Manndal Forfall Forfall
Lebesby: Forfall Forfall Harald Larssen
Tana: Frank M. Ingilæ Ellen K. Saba Jørn Aslaksen
Nesseby: Knut Inge Store Jarle Andreassen Stian Lindgård,
Sør-Varanger: Cecilie Hansen/Tove Alstadsæter Aksel Emanuelsen Marit Haugseth
ØFR v/ daglig leder: Bernt-Aksel Jensen
Øvrige deltakere: Organisasjon:
Markus Karlsen, Finnmark fylkeskommune
Åsunn Lyngedal, Nord-Norgekontoret Brussel
Kristina Henriksen, ------------ « -----------------
Steinar Melbø,GassRor IKS
Arnfinn Andersen,Universitetet i Tromsø
Egil Olli,Sametinget
Bernt Nilsen, Stopp forurensinga av Bøkfjorden
Konstituering:
Ordfører Cecilie Hansen ønsket velkommen til Sør-Varanger kommune og ga litt info om kommunen og Barents Spektakel som startet nå.
Hun understreket at regionrådet og kommunene i Øst-Finnmark deler på mange måter felles skjebne. Går det bra for en kommune, er det bra for alle.
Leder av regionrådet, Frank M. Ingilæ, ønsker deretter møtedeltakerne velkommen til denne samlinga.
Det ble foretatt navneopprop på medlemmer.
Tilsendt saksliste ble godkjent.
Det ble vedtatt å avgi uttalelser i følgende saker:
• Leveringsforpliktelsene for fartøyer med torsketrålkonsesjon
• NRKs redaksjon i Finnmark
• Fusjonen Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø.
Møtet ble satt.
Sak 1/13
Øst-Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Russland:
Samarbeid over grensene – mer enn en sosial møteplass?
o Innlegg ved Markus J. Karlsen, internasjonal rådgiver i FFK
Viser til presentasjonen som han gjennomgikk i sitt foredrag.
Foruten denne vektla han momenter tilknyttet det felles nors-russiske ønsket om å få til en utvikling i nord baser blant annet på utnyttelse av de ressurser som finnes her.
Gjennom den avtalen FFK har med Nord-Vest Russland, som ble fornyet i 2012, er det et klart ønske om å være med på å sette premisser for utviklingen i nord. En utvikling som kan skje blant annet gjennom deltakelse i programmene Kolartic og Interreg. Begge programmene har store økonomiske ressurser som det bør søkes på gjennom kommunene eller regionrådet. Eksempler finnes på fylkeskommunens hjemmesider om tidligere prosjekter. Et samarbeid med Barentssekretariatet ville være til god hjelp dersom kommunene ønsket å få til utviklingsprosjekter.
I debatten som fulgte etter innlegget ble det påpekt at de finske myndigheter ofte hadde stor styring på prosjektene og at som følge av det kom det lite til de nord-norske kommunene. En ny avtaleperiode skal innledes fra 2014.
Det ble opplyst at KS skal ha et felles nordnorsk styremøte 10. april i Tromsø hvor dette tema kan bli drøftet nærmere.
Det ble etterlyst et forum for kommuner som har internasjonal kontakt og hvor det ønskes mer samkjøring mellom kommunene og fylkeskommunen. Da også med mer åpenhet omkring de avtaler som finnes.
Sak 2/13
Solidarisk petroleumsfond – aktuell politikk for Øst-Finnmark regionråd.
o Innlegg fra styreleder/daglig leder i GassRor: Steinar Melbø
Erfaringer fra GassROR IKS - samarbeidsfondet for ilandføringen av gassen fra Ormen Lange-feltet
erfaringer og ringvirkninger fra samarbeidet
spørsmål og debatt
Eiendomsskatt i Øst-Finnmarks kommunene – status
Melbø hadde med en egen presentasjon av faktaforhold rundt etableringa av organisasjonen. Den vedlegges protokollen.
Han fortalte i sitt innlegg at kommunene i Møre og Romsdal etablerte et næringsforum for å få til en felles utvikling av regionen. Da ilandføringsvedtaket kom om å føre Ormen Lange gassen til Aukra kommune, startet virkelig arbeidet med det som i dag er blitt GassRor.
Selskapet er etablert etter IKS-loven og hvor de fem ordførerne i regionen er selskapet og dets representantskap.
Selskapet er blitt en suksess hvor hovedprinsippet er at kommunene som deltar bidrar med maksimalt 10 prosent av eiendomsskatteinntektene til fondet. Fondet har vært gjennom flere utviklingsrunder og avtaler. Dette gir en økonomisk muskel i et avgrenset geografisk område – hvor næringslivet ikke «ser» de kommunale grenser. Regional utviklingen er like viktig i alle kommuner.
Prosjektene som støttes skal være noe alle har nytte av. Støtten kan gis i form av tilskudd, ansvarlig lån eller til aksjekapital.
Blant tiltakene de har fått til er forlengelse av Molde lufthavn, etablering av Haukabø-tunnelen, utvikling av Møreaksen – en fergefri veg fra Stavanger til Trondheim, samarbeid med Molde Kunnskapspark AS og utvikling av gassknutepunktet Nyhamna.
Et hovedmotto for Aukra kommune har vært at det er bedre å være rik og raus enn rik og gjerrig.
Hans råd til ØFR var å allerede nå starte med en modell tilpasset regionrådets virkeområde. Ikke å ta hele fylket under ett. Dersom det er vilje til en slik etablering burde regionrådet gå i gang med å lage «light-modell» av GassRor. Dermed ville kommunene være klar med denne oppgaven det foreligger en avklaring om funn og ilandføring.
Ett av målene med fondet deres var å styrke infrastruktur i regionen samt å bidra til at fornybare ressurser kan styrkes.
Lag strategien først for et slikt fond – så fordeling av midler til tiltakene, var hans råd.
Sak 3/13
«Øst-Finnmark i Europa – spiller vi noen rolle?»
o Innlegg ved Åsunn Lyngedal fra Nord-Norgekontoret i Brussel.
o Spørsmål og debatt
Åsunn gjennomgikk et foredrag hvor hun påpekte hvordan Norge og ikke minst Nord-Norge blir oppfattet i Europa.
Det vedlegges en egen PowerPoint fra henne hvor de ulike sider blir belyst.
Fra 5. februar 2013 er det Finnmark som har overtatt styreledelsen i Nord-Norge kontoret i Brussel og hvor fylkesordfører Runar Sjåstad er styreleder.
Sak 4/13
Mineralstrategien fra regjeringa - hva skjer?
o Innspill fra Sametinget v/ president Egil Olli
o Innspill fra ordfører i Sør-Varanger Cecilie Hansen
o Innspill fra «Nei til utslipp i Bøkfjorden» v/Bernt Nilsen
Det ble innledet til debatt ved at de tre som var invitert til å innlede fikk legge fram noen tanker og synspunkter på den utvikling som er i ferd med å skje i fylket innen tema.
Egil Olli:
Han orienterte først om at regjeringen nå ønsker å komme opp med ny minerallov. I denne vil det bli vektlagt fire områder: lovverk, miljøhensyn, kompetansebehov og samiske interesser. Sametinget er i konsultasjon hva angår det siste punkt: Samiske interesser.
I dagens lov, som er relativt ny, er det ikke tatt hensyn til samisk kultur med mineralvirksomhet utenfor Finnmark, sametinget er ikke gitt rett til å konsultere om beslutninger tilknyttet mineralvirksomhet og det er ikke gitt noen fordeler til samene uavhengig av hvem som er grunneier. Denne loven kunne Sametinget ikke samtykke i. Det Sametinget gjorde som følge av dette var å lage en egen veileder til loven – noe det ble en del oppmerksomhet rundt.
Innholdet i veilederen var å legge til rette for at hensynet til samisk kultur vektlegges og ivaretas, fastsette forventninger om selskapenes samarbeidsform og sikre at folkeretten etterleves.
Veilederen har ført til bedre dialog mellom Sametinget, Reinbeitedistrikt og utbygger.
Olli avsluttet innlegget med å vise til at både Sameting og kommuner er enige i at det skal etableres en ordning som gir lokale fordeler av gruvedriften. Dermed er man enige i virkemidlene, men ikke hel på linje i grunnlaget for en avgift.
Han oppfordret derfor til bedre dialog mellom de regionale partene som fylkeskommunen og regionrådene opp mot Sametinget i håp om å få etablert konsultasjoner om endring av den mineralloven.
Cecilie Hansen påpekte i sin innledning at det har skjedd en endring i oppfatningen om mineralavgiften. Da gruva ble nedlagt, startet denne debatten. En debatt som har gått fra å drøfte et ensidig gruvesamfunn til å bli et mangfoldig samfunn. Fra å være et latterlig påfunn til nå å bli betegnet som en klar og legitim politikk. Ikke minst takket være eksempler fra Australia og Canada hvor dette allerede er helt akseptert. Også finske og svenske myndigheter drøfter saken nå. Derfor kan det være mulig å ha en felles nordisk front opp mot denne saken om mineralavgiften.
Hun påpekte at det er store og tunge drøftinger som skjer når det skal forhandles med store konsern. Derfor må nasjonale retningslinjer på plass snarest. Samtidig fryktet hun at kommunenes innflytelse vil svekkes i den nye mineralloven. Retten til lokal uttalelse skulle tas bort, var signaler hun hadde fått.
Hun påpekte også de uheldige sider ved «pendlersamfunnet». Slike forhold er ikke ønskelig å etablere.
Gjennom møter med faglige organisasjoner ville hun drøfte videre mulighetene for etablering av lokal avgift som følge av gruvevirksomheten.
Bernt Nilsen påpekte i sitt innspill sammenhengen mellom de økonomiske og miljømessige forhold – hvor gode miljømessige forhold gavnet økonomien i prosjektene. Han slo fast at han er for gruvedrift.
Hans innlegg ble presentert på PowerPoint og vedlegges protokollen.
Hovedkonklusjonen i debatten som fulgte var ganske enkel:
Regionrådets medlemmer er for en gruvedrift som er miljømessig forsvarlig.
Rådets kommuner vil være med i drøftingen av aktuelle nye prosjekter og vil ha innflytelse over det som skal skje.
Vi ønsker å utnytte de ressurser som er, men det må bli mer igjen av verdiskapingen lokalt.
De bør ses på mulighetene til å bygge sammen en mineralavgift og petroleumsavgift i et solidarisk fond for Finnmark.
Regionrådet skal jobbe videre med spørsmålene tilknyttet mineralnæringa.
--cc—
• Den nye 420kV linja fra Skaidi til Varangerbotn; Status og utvikling
Regionrådsleder Frank M. Ingilæ orienterte om de møter som har vært, blant annet med fylkesordfører Runar Sjåstad. Det ble det avtalt å jobbe videre med spørsmålet om å framføre linja til Varangerbotn, og at regionrådet vil støtte opp under det arbeidet som fylkeskommunen gjør.
o På dette punkt ble det orientert om de beslutninger som Statnett har tatt i saken vedrørende linja fram til Skaidi.
o Det er blitt reist spørsmål i ettertid om vedtaket fra Statnett har vært så klart og tydelig som man kunne få inntrykk av. Dette ønskes nærmere drøftinger om ved første anledning og ved kommende møte.
o Regionrådet ønsker å være offensiv til saken og følge den nøye.
Sak 5/13
Øst-Finnmark Kompetansesenter – hva nå når prosjektperioden er over?
o Innlegg fra Ingvild Wartiainen / Marit Haugseth
o Utvikling av ØFK gjennom Kirkenes kompetansesenter
o Fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark
Etablering av Campus Kirkenes
Nye studietilbud i øst
o Prosjekt «Samhandling for kompetanseheving i distriktene»
Status for søknad om pilotprosjekt sammen med Midt-Troms Regionråd, Nord-Troms Regionråd, Studiesenteret Finnsnes, UiT
Arnfinn Andersen: Denne seansen startet med at han ga informasjon om utviklingen i arbeidet med fusjonen til UIT og HIF. Hans foredrag ligger vedlagt som PowerPoint.
Han kom videre inn på prosjektsøknaden til fylkeskommunen. Søknaden var kommet inn på en måte som gjorde at den ikke var blitt behandlet rett og var gjennom en feil i saksbehandlingen blitt avslått. Han skulle avklare når en ny behandlingsrunde foregikk og ta kontakt med fylkeskommunen for fornyet behandling.
Marit Haugseth: Hun sammen med Ingvild Wartiainen hadde laget et notat rundt utviklingen av ØFK til møtet.
Hovedkonklusjonen fra regionrådet er delta i debatten om å definere innholdet i det som planlegges i regi av den sammenslåtte enheten UIT og HIF presentert som Campus Kirkenes.
For å komme videre i saken må kommunene ta ansvar tilknyttet basisutdanningen på grunnskolen. Skal den være vellykket må det også settes inn ressurser på å skaffe nok kvalifiserte lærere. Fordi det ikke var kvalifiserte lærere til lærerutdanninga – viser dette at problemstillinga er stor, omfattende og må involvere mange parter.
En tilstandsrapport som kommer til sommeren om skolene vil gi klare svar om ståa.
For regionrådet blir det viktig å holde trykke oppe på samarbeidet som ØFK er. Regionrådet må være med på å definere innhold i de kommende tilbud, samt være pådriver til å få fast finansiering av utdanningstilbudene.
Samtidig må kommunene være mer aktiv til å definere sine egne behov.
Rådets leder og nestleder ønsker å møte fylkeskommunen i en drøfting om frafallsproblematikken samt tilknytningen opp mot fylket.
Skal det lykkes i å utarbeide en strategi for å oppnå at flere tar høgere utdanning i Øst-Finnmark, må det være forutsigbart og et tilstedeværende utdanningstilbud.
Derfor er det viktig at LØFK videreføres og det er behov for et regionalt senter som presser på for å få til utdanningstilbud.
Seksjonsmøter politisk /rådmenn:
• Politisk: aktuelle uttalelser/tiltak fra møtet v/ Frank M. Ingilæ
Regionrådet vedtok følgende uttalelser:
NRK og Finnmark
Leveringsbetingelsene for fartøyer med torsketrålkonsesjon
Økt utdanning i Øst-Finnmark ved fusjonen av UIT og HIF
Disse er oversendt de ulike mottakerne og ligger på hjemmesiden til ØFR.
• Rådmenn: Interkommunalt samarbeid v/ Harald Larssen
Det ønskes avsatt litt mer tid til denne bolken ved møtene.
Det må settes mer fokus på interkommunalt samarbeid. Blant annet mer drøfting med Fefo og fylkeskommunen. Det er et behov for å møte fylkeskommunens planavdeling i et møte med ØFR.
Konklusjoner og tiltak etter drøftingene
Det ønskes mer fokus rundt innkjøpssamarbeidet. Dagens system fungerer ikke helt etter ønskene.
• Rådmannen i Vadsø lager en utredning om saken
Det ønskes å se nærmere på brann og rednings-/forebyggende tjenester.
• Dette skal det drøftes nærmere om på neste møte.
Møtet ble holdt på Rica Arctic Hotell, Sør-Varanger kommune.
Følgende medlemmer møtte:
Kommune Ordfører: Mindretallsmedlem: Rådmann:
Vadsø: Rolf Arne Hansen Knut Busk Jens Betsi
Vardø: Lasse Haugom Ørjan Jensen forfall
Båtsfjord: Geir Knutsen Forfall Forfall
Berlevåg: Karsten Schanche Rolf Laupstad Bjørn Ove Persgård
Gamvik: Inga Manndal Forfall Forfall
Lebesby: Forfall Forfall Harald Larssen
Tana: Frank M. Ingilæ Ellen K. Saba Jørn Aslaksen
Nesseby: Knut Inge Store Jarle Andreassen Stian Lindgård,
Sør-Varanger: Cecilie Hansen/Tove Alstadsæter Aksel Emanuelsen Marit Haugseth
ØFR v/ daglig leder: Bernt-Aksel Jensen
Øvrige deltakere: Organisasjon:
Markus Karlsen, Finnmark fylkeskommune
Åsunn Lyngedal, Nord-Norgekontoret Brussel
Kristina Henriksen, ------------ « -----------------
Steinar Melbø,GassRor IKS
Arnfinn Andersen,Universitetet i Tromsø
Egil Olli,Sametinget
Bernt Nilsen, Stopp forurensinga av Bøkfjorden
Konstituering:
Ordfører Cecilie Hansen ønsket velkommen til Sør-Varanger kommune og ga litt info om kommunen og Barents Spektakel som startet nå.
Hun understreket at regionrådet og kommunene i Øst-Finnmark deler på mange måter felles skjebne. Går det bra for en kommune, er det bra for alle.
Leder av regionrådet, Frank M. Ingilæ, ønsker deretter møtedeltakerne velkommen til denne samlinga.
Det ble foretatt navneopprop på medlemmer.
Tilsendt saksliste ble godkjent.
Det ble vedtatt å avgi uttalelser i følgende saker:
• Leveringsforpliktelsene for fartøyer med torsketrålkonsesjon
• NRKs redaksjon i Finnmark
• Fusjonen Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø.
Møtet ble satt.
Sak 1/13
Øst-Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Russland:
Samarbeid over grensene – mer enn en sosial møteplass?
o Innlegg ved Markus J. Karlsen, internasjonal rådgiver i FFK
Viser til presentasjonen som han gjennomgikk i sitt foredrag.
Foruten denne vektla han momenter tilknyttet det felles nors-russiske ønsket om å få til en utvikling i nord baser blant annet på utnyttelse av de ressurser som finnes her.
Gjennom den avtalen FFK har med Nord-Vest Russland, som ble fornyet i 2012, er det et klart ønske om å være med på å sette premisser for utviklingen i nord. En utvikling som kan skje blant annet gjennom deltakelse i programmene Kolartic og Interreg. Begge programmene har store økonomiske ressurser som det bør søkes på gjennom kommunene eller regionrådet. Eksempler finnes på fylkeskommunens hjemmesider om tidligere prosjekter. Et samarbeid med Barentssekretariatet ville være til god hjelp dersom kommunene ønsket å få til utviklingsprosjekter.
I debatten som fulgte etter innlegget ble det påpekt at de finske myndigheter ofte hadde stor styring på prosjektene og at som følge av det kom det lite til de nord-norske kommunene. En ny avtaleperiode skal innledes fra 2014.
Det ble opplyst at KS skal ha et felles nordnorsk styremøte 10. april i Tromsø hvor dette tema kan bli drøftet nærmere.
Det ble etterlyst et forum for kommuner som har internasjonal kontakt og hvor det ønskes mer samkjøring mellom kommunene og fylkeskommunen. Da også med mer åpenhet omkring de avtaler som finnes.
Sak 2/13
Solidarisk petroleumsfond – aktuell politikk for Øst-Finnmark regionråd.
o Innlegg fra styreleder/daglig leder i GassRor: Steinar Melbø
Erfaringer fra GassROR IKS - samarbeidsfondet for ilandføringen av gassen fra Ormen Lange-feltet
erfaringer og ringvirkninger fra samarbeidet
spørsmål og debatt
Eiendomsskatt i Øst-Finnmarks kommunene – status
Melbø hadde med en egen presentasjon av faktaforhold rundt etableringa av organisasjonen. Den vedlegges protokollen.
Han fortalte i sitt innlegg at kommunene i Møre og Romsdal etablerte et næringsforum for å få til en felles utvikling av regionen. Da ilandføringsvedtaket kom om å føre Ormen Lange gassen til Aukra kommune, startet virkelig arbeidet med det som i dag er blitt GassRor.
Selskapet er etablert etter IKS-loven og hvor de fem ordførerne i regionen er selskapet og dets representantskap.
Selskapet er blitt en suksess hvor hovedprinsippet er at kommunene som deltar bidrar med maksimalt 10 prosent av eiendomsskatteinntektene til fondet. Fondet har vært gjennom flere utviklingsrunder og avtaler. Dette gir en økonomisk muskel i et avgrenset geografisk område – hvor næringslivet ikke «ser» de kommunale grenser. Regional utviklingen er like viktig i alle kommuner.
Prosjektene som støttes skal være noe alle har nytte av. Støtten kan gis i form av tilskudd, ansvarlig lån eller til aksjekapital.
Blant tiltakene de har fått til er forlengelse av Molde lufthavn, etablering av Haukabø-tunnelen, utvikling av Møreaksen – en fergefri veg fra Stavanger til Trondheim, samarbeid med Molde Kunnskapspark AS og utvikling av gassknutepunktet Nyhamna.
Et hovedmotto for Aukra kommune har vært at det er bedre å være rik og raus enn rik og gjerrig.
Hans råd til ØFR var å allerede nå starte med en modell tilpasset regionrådets virkeområde. Ikke å ta hele fylket under ett. Dersom det er vilje til en slik etablering burde regionrådet gå i gang med å lage «light-modell» av GassRor. Dermed ville kommunene være klar med denne oppgaven det foreligger en avklaring om funn og ilandføring.
Ett av målene med fondet deres var å styrke infrastruktur i regionen samt å bidra til at fornybare ressurser kan styrkes.
Lag strategien først for et slikt fond – så fordeling av midler til tiltakene, var hans råd.
Sak 3/13
«Øst-Finnmark i Europa – spiller vi noen rolle?»
o Innlegg ved Åsunn Lyngedal fra Nord-Norgekontoret i Brussel.
o Spørsmål og debatt
Åsunn gjennomgikk et foredrag hvor hun påpekte hvordan Norge og ikke minst Nord-Norge blir oppfattet i Europa.
Det vedlegges en egen PowerPoint fra henne hvor de ulike sider blir belyst.
Fra 5. februar 2013 er det Finnmark som har overtatt styreledelsen i Nord-Norge kontoret i Brussel og hvor fylkesordfører Runar Sjåstad er styreleder.
Sak 4/13
Mineralstrategien fra regjeringa - hva skjer?
o Innspill fra Sametinget v/ president Egil Olli
o Innspill fra ordfører i Sør-Varanger Cecilie Hansen
o Innspill fra «Nei til utslipp i Bøkfjorden» v/Bernt Nilsen
Det ble innledet til debatt ved at de tre som var invitert til å innlede fikk legge fram noen tanker og synspunkter på den utvikling som er i ferd med å skje i fylket innen tema.
Egil Olli:
Han orienterte først om at regjeringen nå ønsker å komme opp med ny minerallov. I denne vil det bli vektlagt fire områder: lovverk, miljøhensyn, kompetansebehov og samiske interesser. Sametinget er i konsultasjon hva angår det siste punkt: Samiske interesser.
I dagens lov, som er relativt ny, er det ikke tatt hensyn til samisk kultur med mineralvirksomhet utenfor Finnmark, sametinget er ikke gitt rett til å konsultere om beslutninger tilknyttet mineralvirksomhet og det er ikke gitt noen fordeler til samene uavhengig av hvem som er grunneier. Denne loven kunne Sametinget ikke samtykke i. Det Sametinget gjorde som følge av dette var å lage en egen veileder til loven – noe det ble en del oppmerksomhet rundt.
Innholdet i veilederen var å legge til rette for at hensynet til samisk kultur vektlegges og ivaretas, fastsette forventninger om selskapenes samarbeidsform og sikre at folkeretten etterleves.
Veilederen har ført til bedre dialog mellom Sametinget, Reinbeitedistrikt og utbygger.
Olli avsluttet innlegget med å vise til at både Sameting og kommuner er enige i at det skal etableres en ordning som gir lokale fordeler av gruvedriften. Dermed er man enige i virkemidlene, men ikke hel på linje i grunnlaget for en avgift.
Han oppfordret derfor til bedre dialog mellom de regionale partene som fylkeskommunen og regionrådene opp mot Sametinget i håp om å få etablert konsultasjoner om endring av den mineralloven.
Cecilie Hansen påpekte i sin innledning at det har skjedd en endring i oppfatningen om mineralavgiften. Da gruva ble nedlagt, startet denne debatten. En debatt som har gått fra å drøfte et ensidig gruvesamfunn til å bli et mangfoldig samfunn. Fra å være et latterlig påfunn til nå å bli betegnet som en klar og legitim politikk. Ikke minst takket være eksempler fra Australia og Canada hvor dette allerede er helt akseptert. Også finske og svenske myndigheter drøfter saken nå. Derfor kan det være mulig å ha en felles nordisk front opp mot denne saken om mineralavgiften.
Hun påpekte at det er store og tunge drøftinger som skjer når det skal forhandles med store konsern. Derfor må nasjonale retningslinjer på plass snarest. Samtidig fryktet hun at kommunenes innflytelse vil svekkes i den nye mineralloven. Retten til lokal uttalelse skulle tas bort, var signaler hun hadde fått.
Hun påpekte også de uheldige sider ved «pendlersamfunnet». Slike forhold er ikke ønskelig å etablere.
Gjennom møter med faglige organisasjoner ville hun drøfte videre mulighetene for etablering av lokal avgift som følge av gruvevirksomheten.
Bernt Nilsen påpekte i sitt innspill sammenhengen mellom de økonomiske og miljømessige forhold – hvor gode miljømessige forhold gavnet økonomien i prosjektene. Han slo fast at han er for gruvedrift.
Hans innlegg ble presentert på PowerPoint og vedlegges protokollen.
Hovedkonklusjonen i debatten som fulgte var ganske enkel:
Regionrådets medlemmer er for en gruvedrift som er miljømessig forsvarlig.
Rådets kommuner vil være med i drøftingen av aktuelle nye prosjekter og vil ha innflytelse over det som skal skje.
Vi ønsker å utnytte de ressurser som er, men det må bli mer igjen av verdiskapingen lokalt.
De bør ses på mulighetene til å bygge sammen en mineralavgift og petroleumsavgift i et solidarisk fond for Finnmark.
Regionrådet skal jobbe videre med spørsmålene tilknyttet mineralnæringa.
--cc—
• Den nye 420kV linja fra Skaidi til Varangerbotn; Status og utvikling
Regionrådsleder Frank M. Ingilæ orienterte om de møter som har vært, blant annet med fylkesordfører Runar Sjåstad. Det ble det avtalt å jobbe videre med spørsmålet om å framføre linja til Varangerbotn, og at regionrådet vil støtte opp under det arbeidet som fylkeskommunen gjør.
o På dette punkt ble det orientert om de beslutninger som Statnett har tatt i saken vedrørende linja fram til Skaidi.
o Det er blitt reist spørsmål i ettertid om vedtaket fra Statnett har vært så klart og tydelig som man kunne få inntrykk av. Dette ønskes nærmere drøftinger om ved første anledning og ved kommende møte.
o Regionrådet ønsker å være offensiv til saken og følge den nøye.
Sak 5/13
Øst-Finnmark Kompetansesenter – hva nå når prosjektperioden er over?
o Innlegg fra Ingvild Wartiainen / Marit Haugseth
o Utvikling av ØFK gjennom Kirkenes kompetansesenter
o Fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark
Etablering av Campus Kirkenes
Nye studietilbud i øst
o Prosjekt «Samhandling for kompetanseheving i distriktene»
Status for søknad om pilotprosjekt sammen med Midt-Troms Regionråd, Nord-Troms Regionråd, Studiesenteret Finnsnes, UiT
Arnfinn Andersen: Denne seansen startet med at han ga informasjon om utviklingen i arbeidet med fusjonen til UIT og HIF. Hans foredrag ligger vedlagt som PowerPoint.
Han kom videre inn på prosjektsøknaden til fylkeskommunen. Søknaden var kommet inn på en måte som gjorde at den ikke var blitt behandlet rett og var gjennom en feil i saksbehandlingen blitt avslått. Han skulle avklare når en ny behandlingsrunde foregikk og ta kontakt med fylkeskommunen for fornyet behandling.
Marit Haugseth: Hun sammen med Ingvild Wartiainen hadde laget et notat rundt utviklingen av ØFK til møtet.
Hovedkonklusjonen fra regionrådet er delta i debatten om å definere innholdet i det som planlegges i regi av den sammenslåtte enheten UIT og HIF presentert som Campus Kirkenes.
For å komme videre i saken må kommunene ta ansvar tilknyttet basisutdanningen på grunnskolen. Skal den være vellykket må det også settes inn ressurser på å skaffe nok kvalifiserte lærere. Fordi det ikke var kvalifiserte lærere til lærerutdanninga – viser dette at problemstillinga er stor, omfattende og må involvere mange parter.
En tilstandsrapport som kommer til sommeren om skolene vil gi klare svar om ståa.
For regionrådet blir det viktig å holde trykke oppe på samarbeidet som ØFK er. Regionrådet må være med på å definere innhold i de kommende tilbud, samt være pådriver til å få fast finansiering av utdanningstilbudene.
Samtidig må kommunene være mer aktiv til å definere sine egne behov.
Rådets leder og nestleder ønsker å møte fylkeskommunen i en drøfting om frafallsproblematikken samt tilknytningen opp mot fylket.
Skal det lykkes i å utarbeide en strategi for å oppnå at flere tar høgere utdanning i Øst-Finnmark, må det være forutsigbart og et tilstedeværende utdanningstilbud.
Derfor er det viktig at LØFK videreføres og det er behov for et regionalt senter som presser på for å få til utdanningstilbud.
Seksjonsmøter politisk /rådmenn:
• Politisk: aktuelle uttalelser/tiltak fra møtet v/ Frank M. Ingilæ
Regionrådet vedtok følgende uttalelser:
NRK og Finnmark
Leveringsbetingelsene for fartøyer med torsketrålkonsesjon
Økt utdanning i Øst-Finnmark ved fusjonen av UIT og HIF
Disse er oversendt de ulike mottakerne og ligger på hjemmesiden til ØFR.
• Rådmenn: Interkommunalt samarbeid v/ Harald Larssen
Det ønskes avsatt litt mer tid til denne bolken ved møtene.
Det må settes mer fokus på interkommunalt samarbeid. Blant annet mer drøfting med Fefo og fylkeskommunen. Det er et behov for å møte fylkeskommunens planavdeling i et møte med ØFR.
Konklusjoner og tiltak etter drøftingene
Det ønskes mer fokus rundt innkjøpssamarbeidet. Dagens system fungerer ikke helt etter ønskene.
• Rådmannen i Vadsø lager en utredning om saken
Det ønskes å se nærmere på brann og rednings-/forebyggende tjenester.
• Dette skal det drøftes nærmere om på neste møte.