Protokoll fra møte nr. 1/14, mandag 3. og tirsdag 4. februar 2014.

Møtet ble holdt på Rica Arctic Hotell, Sør-Varanger kommune.

Følgende medlemmer møtte:

Kommune	Ordfører	Mindretallsmedlem	Rådmann
Vadsø	Rolf Arne Hansen	Turid Strand	Marit Jakola Skansen
Vardø	Forfall	Robert Jensen	Forfall
Båtsfjord	Geir Knutsen	Stein Kollstrøm	Forfall
Berlevåg	Forfall	Forfall	Forfall
Gamvik	Inga Manndal	Johnny Olaussen	Svein Tønnesen
Lebesby	Bjørn Pedersen	Bård Rasmussen	Harald Larssen
Tana	Frank M. Ingilæ	Forfall	Jørn Aslaksen
Nesseby	Knut Inge Store	Jarle Andreassen	Stian Lindgård,
Sør-Varanger	Forfall	Aksel Emanuelsen	Bente Larssen
ØFR v/ daglig leder: Bernt-Aksel Jensen
Øvrige deltakere		Organisasjon
Snorre Sundquist		Husbanken
Bente Bergheim		Husbanken
Inger-Ann Hanssen		Universitetet i Tromsø/NAU
Unni Sildnes		Kirkenes kompetansesenter
Roger Trygve Solstad		Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI)
Marit Gansmo		Fylkeslegen i Finnmark

 

Konstituering:

Rådsmedlem Aksel Emanuelsen ønsket på vegne av kommunen velkommen til Sør-Varanger. Han ga et bilde av aktuelle utfordringer og investeringsplaner i kommunen for tiden. Blant annet om planene for oljeomlasting på Gamnes/Pulkneset, om bygginga av nye nytt sykehus i Kirkenes, litt om grensetrafikken til/fra Russland og om reiselivsutviklinga med det nye snøhotellet.

 

Leder av regionrådet, Frank M. Ingilæ, ønsker deretter møtedeltakerne velkommen til denne samlinga.

Det ble foretatt navneopprop på medlemmer.

Innkallinga godkjent. Tilsendt saksliste ble godkjent.
Det ble vedtatt å avgi uttalelser i følgende saker:

• Kystaksjonen som pågår for leveringsforpliktelsene
• Visumfri sone i Finnmark

Møtet ble satt.

 

 

Sak 1/14: Kompetanseutvikling i Øst-Finnmark

Kan UIT/NAU tilføre Øst-Finnmark kompetanse som bidrar til ønsket nærings og samfunnsutvikling?

Daglig leder Inger Ann Hansen ved senter for karriere og arbeidsliv innledet. Hun hadde en egen power-point-presentasjon som vedlegges protokollen.

 

Hun kom inn på hva det nye UIT/NAU har som mål og oppgave. Et breddeuniversitet for landsdelen med stort fokus på profesjonsutdanning.

I forbindelse med at de nå er i ferd med å utvikle nye strategier ønskes innspill til strategidokumentet. Hun oppfordret til å komme med det.

Av de tre campus (studiesteder) som er i Finnmark i dag, er Alta mest utviklet. Men Hammerfest og Kirkenes følger godt etter ved at det nå legges flere utdanningstilbud til disse steder. Samme steder skal også få tilbud om mastergradsutdanning innen medisin. I Alta og Kirkenes starter i år lærerutdanning. I Alta startes opp ny ingeniørutdanning, ble det nevnt.

 

Hun oppfordret sterkt kommunene til å delta på arbeidslivsdagene som UIT arrangerer. Sist var det 110 kommuner representert fra de nordnorske fylker.
I denne sammenheng vise hun til drøfting om hvor studentene blir av etter studier. Av 2012-kullet fikk ni prosent arbeid i Finnmark. Arbeidslivsdagene i Tromsø er derfor en viktig arena for kommunene som jobber med rekruttering av ulike yrkesgrupper. Der er det mulig å koble kommunene opp mot studentene i studietiden og dermed knytte mer varige kontakter som kommer kommunene (innbyggerne) til gode.

 

I drøftinga om hvordan man skal løfte utdanningsnivået og rekruttere flere studenter til studiene, ville hun ha et nærmere samarbeid med kommunene. I den sammenheng mente hun at Kirkenes kompetansesenter/Øst-Finnmark kompetansesenter vil være en god arena for å utvikle samarbeid. Blant annet til å avdekkebehovene for å løfte for eksempel lærerkompetansen spesielt. Mange mangler godkjente oppgaver og fag for å bli godkjent som lærere. Der er det en jobb å gjøre i et nærmere samarbeid mellom kommunene (ØFK) og UIT. Fra Universitets side vil det komme nytilsetting som skal ha spesielt fokus på Finnmark.
Hun nevnte også en ny doktorgradsordning som etableres. Denne gir mulighet for nærmere samarbeid opp mot prosjekter i kommunene og næringslivsområdet.

 

I debatten som fulgte påpekte Frank Ingilæ blant annet at det er krevende å få folk å flytte tilbake til Finnmark og kommunene. Ungdommen i fylket har opparbeidet seg en stor «flyttekompetanse» tidlig gjennom å måtte flytte hjemmefra for å gå på videregående skoler og senere eventuell høgere utdanning.
Han appellerte sterkt til UIT at de «pakker» sine utdanningstilbud slik at den kan gis desentralisert og at studenter kan ta utdanning på hjemplassen. Et bredere utdanningsløp rettet mot voksne studenter, var et sterkt poeng.

Representantene fra Vadsø, ordfører Rolf Arne Hanssen og rådmann Marita Jakola Skansen, påpekte at det er en stor gruppe voksne som ønsker utdanning. Studiesenterne er på plass i alle kommuner. Leverandører finnes det. Det er derfor ikke noen grunn til at lite skjer.  De oppfordret sterkt til å få i gang ØFK, og ville bidra til det.

Inger Ann Hanssen informerte at i strategidokumentet til UIT legges det opp til fleksibel utdanning. Utfordringen var å få koblet nok studenter sammen slik at det kan gis tilbud. Hun oppfordret regionrådets kommuner sterkt til å delta i kartlegging og skaffe oversikt over behovene for utdanning. Hun annonserte i den sammenheng at de vil få til 1-3 prosjekter i Øst-Finnmark kommende tid.

 

Unni Sildnes fra Kirkenes kompetansesenter understreket at regionrådet måtte avklare status for Øst-Finnmark Kompetansesenter. Den er uklar både med tanke på drift som organisasjon samt finansiering.

I tillegg må regionrådet være pådriver for rekrutteringsarbeidet.

Hun fortalte at det foregår en del utdanning distribuert fra flere leverandører. Det må være forutsigbarhet for utdanning innen velferdsyrkene.

KK har praktiske lokaler og infrastrukturen er på plass. De kan være vertskap for studier. Men utfordringa er å være aktiv med tanke på utformingen av studiestedene til UIT (Campus’ene), være tydelig på kompetansebehov og satsingsområder. Skal det lykkes å nå målet om å gi tilbud til de som ønsker det må det være en fleksibel, forutsigbar og tilrettelagt utdanning i Øst-Finnmark regionen.

 

Sak 2/14: Møte med IMDI og Husbanken

Direktør Roger Trygve Solstad møtte fra IMDI og presenterte en egen power-point som vedlegges protokollen.

Han fokuserte på mulighetene for tilrettelegging for innflytterne. Prosentvis i Norge er de fire kommunene rundt Varangerfjorden området i landet med størst innflytting av flytninger. Vadsø kommune er den desidert største kommunen i så måte. Sør-Varanger har også mange flyktninger bosatt.

Solstad fokuserte i sitt innlegg på mulighetene for å få folk til å bli slik at oppholdet i kommunene ikke bare er midlertidig. IMDI jobbet med kartlegging av jobbmuligheter og hvem som får jobb og hvilke strategier som er vedrørende fra kommunene for tilrettelegging for bosetting.
Hans presentasjon viser blant annet at folketallet i ØFR-kommunene ville vært ganske kraftig redusert dersom ikke innvandring hadde skjedd og at innvandrere bosetter seg. Noe som er ett argument for å jobbe mer målrettet for bosetting og integrering.

 

Fra Husbanken innledet Snorre Sundquist, med egen power-point (som vedlegges) om hvilke virkemidler de hadde for å bidra. Ofte er det et spørsmål om egnet husvære for de som flytter til. Noe de fleste kommuner sliter med å skaffe. Han pekte på muligheter for å bruke startlåneordninga, samt tilskudd til renovering og nybygg innenfor dette området.

Bente Bergheim fra Husbanken fortsatte presentasjonen blant annet med å fortelle om et prosjekt i Hamarøy kommune (Nordland) som hadde fått bygd nye boliger til innflyttede flyktninger. Et prosjekt som var vellykket.

 

Med bakgrunn i foredragene som ble holdt ble det spurt om muligheten for å lage et prosjekt for å avklare muligheten for boligutvikling for flyktninger i Varanger. Dette er en mulighet som ØFR kan forsøke å følge opp overfor IMDI, Husbanken og eventuelt Fylkesmannen i Finnmark.

 

Sak 3/14: AMK-sentraler i Helse – Nord
Bakgrunn:
Det er en utredning på gang vedrørende endring av struktur nasjonalt til AMK-sentralene. I følge plan skal styret i Helse Nord behandle saken på møte i mars (27/3).
Helse Nord RHF sender på høring utredning om fremtidig AMK-struktur i Helse Nord. Høringsfrist er 28. februar 2014.

 

Regionrådet sluttet seg til informasjonen som ble gitt og forslaget som var fremmet. Det blir regionrådets uttalelse i saken til Helse Nord.

 

Vedtak:

Øst-Finnmark regionråd viser til arbeidsgruppens utredning vedrørende AMK-sentralenes struktur.

Rådet krever at dagens struktur må opprettholdes med fem sentraler, hvorav en av disse er lagt til Kirkenes sykehus.

 

 

Sak 4/14: Samarbeid om legevaktsentraler i Øst-Finnmark v/ Marit Gansmo

 

Bakgrunn:

Fylkeslege Karin Straume skriver til ØFR:
Langt viktigere (enn AMK-strukturen) for kommunene er det å diskutere samarbeid om legevaktsentraler i forbindelse med innføring av det nye nødnettet. Der går fristen for å bestille gratis utstyr ut i mars 2014; etter den tid må kommunene “kjøpe seg inn”.

Behandling:

I sin innledning påpekte assisterende fylkeslege Marit Gansmo viktigheten av at kommunene tar beslutning i saken om hvilken samarbeidsform de ønsker.

Hun bekreftet at det er mulig å få for eksempel AMK-sentralen ved Kirkenes sykehus som en legevaktsentral for kommunene.
Hun påpekte ellers at kommuneoverlegene og helsedirektoratet (Rune Arnesen) er viktige ressurspersoner som må benyttes aktivt.

 

Regionrådet konkluderte med at det bør etableres et forhandlingsutvalg for den videre saksgang. Rådmannsutvalget får ta ansvaret for den videre framdrift her.

 

Sak 5/14: Kommunestruktur i Øst-Finnmark – kommunereformen.

Bakgrunn:
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg, som skal foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene.

Regionrådets leder Frank M. Ingilæ opplyste at han var forespurt om å være medlem i en referansegruppe til ekspertutvalgets arbeid. Noe han hadde takket ja til.

Han kom videre inn på følgende i sin innledning:
Samarbeidsforholdene mellom kommunene er et viktig punkt i det slikt arbeid. Blant kriteriene for arbeidet er blant annet areal nevnt. Hvor stor en kommune kan være i denne sammenheng, er det ingen som kan si. Gitt for eksempel Kautokeinos størrelse, ville det ikke vært flere enn ca. 30 kommuner i Norge. Gitt Tanas størrelse rundt 80 kommuner.
Ett element i arealdrøftinga er blant annet reisetid for tjenestene som skal ytes til innbyggerne. Blant annet med vanskelige vinterforhold og kolonnekjøring som et forhold det må tas hensyn til. Et annet moment er hvordan for eksempel samisk språk skal sikres dersom kommunene blir større. Skal alle innlemmes i samisk språkområde?
Demokrati kontra byråkratiaspektet. Vil vi oppleve en massakre av det folkevalgte nivå hvor hobbypolitikere møter administrasjonen.
Ingilæ påpekte til slutt i sin innledning at det er mange aspekter innenfor det begrepet som heter «robuste kommuner». Kommunene har i dag stor tillit i Norge ved at det er der i all hovedsak velferden produseres og det er der oppgaveløsningen skjer.

Ordfører Rolf Arne Hansen påpekte at bo og arbeidsmarkedsdiskusjonen ikke stemmer helt med Finnmarks geografi. Den er ikke egnet spesielt her.
Han så for seg at det kunne etableres «elitegrupper» av politikere fra noen områder og dermed dominere kommunene. En dårlig utvikling for det demokratiske aspekt.
Å dele kommuner etter folketall passer dårlig for Finnmark. Tjenestilbudene og velferdsproduksjon må være der folk bor. Vi må passe oss for at dette ikke blir en sentraliseringsreform.

Rådmann Stian Lindgård viste til erfaringene som er høstet i Danmark etter kommunereformen. Der har storbyene fått bedre økonomi, mens det er blitt en del «sovekommuner». Byråkratiet har vokst og fått mer makt. Han mente at sammenslåing vil gi dårligere tilbud til innbyggerne som i dag er fornøyde med tilbudet kommunene gir. Noe også undersøkelser viser.

Robert Jensen (Vardø) påpekte eksempler fra hendelser i Midt-Norge denne vinteren. Brannberedskapen har vist mange eksempler på raushet i småkommuner. Det kan vi miste med å lage storkommuner.

Stein Kollstrøm (Båtsfjord) slo fast at det ikke er noen vei å tvangssammenslå kommuner. Det må baseres på frivillighet om det skal være sammenslåing. Det må ikke bli slik at om to kommuner ble slått sammen, ble den ene kommunen tvunget til å innføre eiendomsskatt – noe den andre kommunen hadde fra før.
Han mente at det er en jobb å gjøre i å fortelle hvorfor vi er spesielle og hva som fungerer godt i kommunene slik de er i dag.

I en oppsummering rundt saken ble det blant annet framsatt ide om å jobbe videre med fellesløsninger og etablere felleskompetanse slik som IKS-samarbeid kan lede til. For eksempel plankompetanse i kommunene på nordsiden av Varangerfjorden. Hva må til for å danne et slikt felles kompetansemiljø?
Denne type utfordringer burde kommunene kunne nærmest tvinges inn i en drøfting om – hvor målet var samarbeid om kompetanse for området.

Konklusjon:
Styret i regionrådet tar momentene fra debatten til innspill i ekspertgruppa/styringsgruppa.

 

Sak 6/14: Evaluering- og strategiprosess for ØFR

Bakgrunn:

Regionrådet ønsker å evaluere egen organisasjon og virksomhet for å fokusere på videre utvikling og drift.

• Møtet i Vardø (3/13) satte noen momenter på dagsorden:
  • Møtearena for kunnskap- og informasjonsutveksling, hvor kommunenes politikere kan bli kjent med hverandre, hvor informasjon utveksles og hvor aktører kan møte politisk og administrativ ledelse.
  • Finne fokusområder
  • Besøke kommunene i regionen og har ekskursjoner
  • At kommunene selv initierer flere politiske debatter
  • At regionrådet bidrar til profilering av Øst-Finnmark

 

Rådet bør også ta med i sin drøfting følgende:

• Medlemmene rolle, styrets rolle og daglig leders rolle
• Rådets økonomi, dagens drift – nye oppgaver – kostnadsfordeling
• Revidering av vedtektene

 

Leder Frank M. Ingilæ innledet med å påpeke at rådet får mange henvendelser om å få delta på rådsmøtene. Noe som det gis rom for og som har et informasjons- og kommunikasjonsaspekt med seg overfor de som møter. Altså at regionrådet møter andre organisasjoner/myndigheter hvor det blir utvekslet informasjon og meninger.
Likevel ønskes det flere saker fra kommunene opp i rådet. Spesielt aktuelle uttalelser. Noe som alltid legges merke til utad. Det bidrar til alliansebygging og synliggjøring av regionrådet og kommunene.

Ordfører Geir Knutsen var stolt over det som ØFR gjennom år har fått til. Rådet viser at det går an å få til samarbeid på tvers over kommunegrensene. Det er en verdi som må beholdes.
Han syntes det arbeidet kunne bli enda mer målrettet og ikke favne riktig så bredt det hittil har gjort. Han ønsket seg mer fokus på enkeltområder.
Knutsen påpekte at kommunene legger nokså mye ressurser i deltakelse. I utgangspunktet tre personer som møter hver gang over to dager. Derfor ba han om at oppslutninga måtte bli god slik at dagene/møtene ble effektive møteplasser.
Han lanserte et ønske om å ha et møte i Oslo hvor man kunne møte Stortinget og enkelte departement. Dermed bidra til noe mer lobbyarbeid i store saker.

 

Aksel Emanuelsen syntes det var viktig den informasjonen som kom gjennom rådets møter. Det bidrar til informasjon og opplysning i saker som kommunene jobber med og dermed bedre grunnlag for å fatte avgjørelser.

Et Oslo-møte var en god ide han støttet samtidig som han sytes at tre møter i året var passelig ut fra annen arbeidsmengde i kommunene.

 

Johnny Olaussen (Gamvik) syntes det var bra at mindretallet i kommunestyrene kunne delta i møtene. Dermed gis det tilgang på mer informasjon for alle. Han ønsket at flere saker skulle løftes inn til rådsbehandling – men etter at kommunene hadde drøftet dette internt først.

 

Robert Jensen ønsket at regionrådet fortsetter som en fin informasjonsplass for kommunene. Men vil ha flere saker som er mer bearbeid på forhånd og mer konkrete. Gjennom regionrådsmøtene blir det større samhold i kommunene, folk blir mer kjent med hverandre og det utvikles et samhold som er viktig.

 

Ordfører Knut Store påpekte at tre møter i året er passelig møtefrekvens. Han ønsket at det ble et tettere samarbeid mellom kommunene og hvor rådmanns-gruppa jobbet mer sammen og tettere om aktuelle saker.

 

Ordfører Rolf Arne Hanssen påpekte også at rådets størrelse er bra. Likeså at tre faste møter i året er greit. Han viste til at det ble avholdt et møte på en dag i Vadsø tidligere i vinter, Vadsøkonferansen, hvor det ble intensivt og effektivt. Slik kan det også være om det er behov for et dagsmøte.

Rådmennene må pålegges å delta i rådets arbeid. De har en oppgave i å ta ned mye av den debatt som går over i konkrete handlinger. Derfor bør det også være et møte som har rådmannsfokus.

Han mente at det er forskningsrapporter som viser muligheter i øst. Regionrådet og kommunene må snakke «opp» Øst-Finnmark. Der har regionrådet en jobb å gjøre gjennom å ta en strategisk debatt. Gjerne med representanter fra Stortinget som deltakere. Samt at de gode eksempler må løftes fram og settes fokus på.
Også ved høringer burde flere kommuner gå sammen om utredninger på vegne av kommunene i øst som kan bli regionrådets mening og uttalelser.

 

Ordfører Inga Mandal mente at regionrådsmøtene var gode møter med mye interessant informasjon. Det koster en del å være med, men det er viktig og verdt det. Tre faste møter kan være nok. Så kan heller man sjekke kalenderne og se om det er sammenfallende møter hvor rådets medlemmer kan ha kontakt ellers. Skulle det være aktuelle og akutte saker, kan det tas i hastemøter.

 

Leder Frank M. Ingilæ oppsummerte med at rådet har en viktig jobb i å følge opp aktuelle saker. For eksempel hva som skjer videre i Barentshavet sør-øst og den kommende petroleumsaktiviteten.

Kommunene må være med på å lage et nytt strategidokument for regionrådet. Utfordring bør sendes formannskapene hvor det utfordres til å lage drøfting rundt tre fokusområder. Så kan rådet lage konklusjonene på dette arbeidet.

Han ønsket at denne prosessen kunne gå sin gang nå og at rådet i sitt mai-møte i Mehamn kunne legge løpet for et strategidokument.

En del mer politisk debatt er det rom for. Samtidig etterlyste lederen fler av rådmennene til møtene. Å fortsette med «rådmannstimen» er noe som ønskes videreført, og hvor fokus må være samarbeid mellom kommunene.

 

Konklusjon:

Styret jobber videre med de innspill som er kommet i debatten. Formannskapene utfordres til å komme med innspill på tre strategi/fokusområder for regionrådet – samt begrunne dette.

 

Andre saker og informasjon:

Prosjektet Ungdomsråd i alle kommuner

Sluttrapporten – prosjektet avsluttes i januar 2014.

• Hva nå ungdomsdemokrati i kommunene – er det slutt?
• Status i hver kommune – info framlegges.
• Hva kan vi lære av hverandre?

 

•  

Rådet føler at arbeidet som er satt i gang gjennom prosjektet er i god gjenge og at ungdomsrådene fungerer. Ungdomsrådene fortsetter å arbeide i kommunene.

Rådet ønsker å drøfte mer med fylkeskommunen arbeidet som skjer i Ungdomspolitisk Utvalg (UPU).
Dette arbeidet bør også ser opp mot fylkesmannens «7-mils steget».

 

Prosjekt «Samhandling for kompetanseheving i distriktene»

• Status for fornyet søknad om pilotprosjekt sammen med Midt-Troms Regionråd, Nord-Troms Regionråd, Studiesenteret Finnsnes, UiT
•  

Saken sjekkes opp om hva som er status.

Forslag til uttalelse vedrørende «Visumfri sone i Finnmark»

Forslag fremmes før møtet.

Vedtak:
Rådet fattet en enstemmig uttalelse i saken. Vedlegges protokollen og sendes aktuelle mottakere.

 

Forslag til fiskeriuttalelse

Ordfører Geir Knutsen fremmet et forslag til rådsmøtet som var utarbeid av rådets medlemmer.

 

Vedtak:

Rådet fattet en enstemmig uttalelse vedørende leveringsforpliktelser av fiskeråstoff som er tiltenkt ulike anlegg i Finnmark.

 

Valg av styre i henhold til ØFRs vedtekter

Rådet ble konstituert etter siste kommunevalg i 2011 og valgperioden for styret er to år. Det anbefales at det foretas valg på styre ved neste møte for å komme inn i riktig «syklus».

 

Vedtak:

Regionrådets styre gjenvelges for resten av perioden. Med akklamasjon!

 

Aktuelle saker for neste møte som blir i Mehamn 5. og 6. mai.

• Sykestueplassene i Finnmark og organisering av dem
• Utviklingsveiledning for ungdomsskolene i Øst-Finnmark, ved koordinator ansatt med arbeidssted Vadsø kommune.
• Interkommunalt samarbeid i Øst-Finnmark, studie om IKS-arbeid.
• Planlegging av Oslomøte i september.
• Samferdsel – status for fylkesveiene
• IRIS – forskningsprosjektet vedrørende interkommunalt samarbeid.
• Solidarisk petroleumsfond – veien videre.

 

 

Oppsummering av møtet v/ leder Frank

Lederen oppsummerte med at han syntes møtet hadde fattet gode uttalelser og hadde gitt mye nyttig informasjon og hatt gode drøftinger. Han var fornøyd med regionrådets møte.

 

Bernt-Aksel Jensen

Referent/daglig leder