Protokoll fra møte nr. 1/11, tirsdag 1. og onsdag 2. februar 2011.
Møtet ble holdt på rådhuset i Sør-Varanger kommune, Kirkenes.
Følgende medlemmer møtte på dag 1:
Kommune: Politisk del Administrasjonen
Sør-Varanger: Linda B. Randal, Terje Hansen Bente Larssen
Vadsø: Rolf Arne Hansen, Lise Svenning Jens Betsi
Berlevåg: Jan Andersen
Vardø: Rolf Einar Mortensen
Lebesby: Else H. Andersen
Tana: Frank M. Ingilæ, Kåre Breivik Jørn Aslaksen
Nesseby: Inger Katrine Juuso
Båtsfjord: Gunn Marit Nilsen
Gamvik:
Fra ØFR: Bernt-Aksel Jensen, daglig leder.
Andre møtende:
Eirik Selmer, Finnmark fylkeskommune
Leif E. Jankila, Varanger Kraftnett
Audun Hustoft og Stig Gøran Hagen, Statnett
Timo Lohi, Nord-Lapplands regionråd
Aleksander Øynes, Alta kommune
Hilde Lyngedal Rollstad, prosjektleder Aktive Ungdomsråd i Finnmark (ØFR)
Åpning:
Kl. 13:00 Velkommen til Sør-Varanger kommune v/ ordfører Linda B. Randal
Deretter åpnet leder Linda Beate Randal møtet og ønsket velkommen.
Hun gjennomgikk praktiske detaljer vedrørende møtet.
Innkalling og saksliste ble gjennomgått og godkjent.
Linda bemerket at møtets innhold skulle henge sammen med det som ellers skjer i landet. Blant annet utviklingen i grenselinjeavtalen med Russland, grenseboerbevis, industriutvikling og det som kommer som følge av petroleumsvirksomheten i Barentshavet.
Hun understreket at selv om det kan være konkurrerende interesser blant kommunene i vårt område er det viktig å jobbe i fellesskap om utviklingen. Det mer å tape om vi ikke jobber i lag. Et eksempel er ønsket fra Nord-Lapplands regionråd om å få en forbindelse ut mot sjøen. Et ønske som kan føre til ulike ringvirkninger for flere kommuner.
Hun tok også opp spørsmålet om interkommunalt samarbeid. Samarbeidet må drøftes i dette forum, men framholdt at det slett ikke er sikkert at ØFR er rette forum for disse samarbeidsrelasjonene. Saken må i alle fall drøftes.
Møteagenda:
Sak 1/11 Infrastruktur i nord
strategier fra nordområdeutvalget v/ Eirik Selmer, FFK
Arbeidet med å utvikle og etablere ny infrastruktur i nordområdet knyttet opp mot de kommende næringer pågår for fullt.
Eirik Selmer på fylkeskommunen deltar i dette arbeidet og vil gi en orientering om hvilke områder det jobbes med samt tidsperspektiver.
Eirik Selmer presenterte sitt foredrag gjennom en power-point som sendes kommunene. I sitt foredrag framhevet han blant annet disse momenter som viktig for infrastrukturutvikling:
I en infrastrukturkontekst er det å se 30 år framover vanskelig. Ikke minst når man ser ett år tilbake og ser hva som har skjedd her i nord. Skuer man 30 år tilbake til først på 80-tallet, har det skjedd mange endringer som ikke var lett å forutsi.
Arbeidet som drives har Barentsregionen som utgangspunkt. Det er to faser: del en er industrielle ønsker, del to er infrastrukturelle tiltak = NTP.
Om 10 år vil aktiviteten i Nordsjøen trappes ned mht gassproduksjon. Samtidig er det forventninger til virksomheten øker i nord. Det er bevilget 180 millioner til leting i delelinjeområdet. Noe som kan gi muligheter for basevirksomhet i Øst-Finnmark. Seismikk og leteboring er stikkord. Samtidig er det usikkerheter med Shtokman. Russiske aktører ønsker virksomhet i Russland, mens vestlige aktører ønsker virksomhet i Norge.
Ellers er mineralutvinning også drivere for utviklingen. Videreforedling av mineraler eller noe form for bearbeiding, samt ønske fra aluminiumsprodusenten Alcoa om å etablere seg i Hammerfest bidra til ny utvikling.
Ytterligere kan sjøruten gjennom Nord-Øst passasjen være en driver for infrastrukturutvikling. Trafikk her vil spare 23 dager til østen mot dagens rute via Suez og India.
I så måte kan en framføring av jernbane for utskiping av mineraler være jokeren for aktivitet.
På andre felt, for eksempel fiskerinæringa, er det behov for mer dybde i havnene og ikke stor infrastrukturell utvikling. Innen reiseliv kan den viktigste driveren være å beholde dagens anløpsmønster på hurtigruten.
Selmer tok deretter for seg tre utviklingsområder fra mot 2019.
Vegtiltak:
• Ny E 105 – vegen fram mot russegrensa. Viktig symbol for Russerne.
• Ny Tana bru til en anslått kostnad på 300 millioner.
• Riksvegene trenger vedlikehold – noe som betyr lite nybygging.
• På fylkesvegene sluker Ifjordfjellet mesteparten i kommende periode.
• Hamningberg – Båtsfjord – anslått kostnad på en halv milliard. Dette er det ikke rom for på budsjettet.
Fly:
• Det ligger ikke an til noen endringer i strukturen i Finnmark.
• Utbedring i Kirkenes kan bli billigere på grunn av endring av oppgaver/tiltak. Prisreduksjon fra 300 millioner for å fjerne fjellet til 50 – 100 millioner for nye tiltak hvor blant annet dagens sikkerhetssoner utvides.
• Ny flyplass i Hammerfest er høyt opp og langt fram.
• Flyplass i Varangerbotn – ikke realistisk.
• Flyplass i Kautokeino – ikke realistisk
Havn:
• Ikke nye tiltak enda. Kystverket jobber med strategier for havnene i fylket.
Jernbane:
• Narvik er sentral for det nord-norske behovet. Der skipes ut en del av de behov som skriver seg fra Sverge og Finland.
• 15-20 år fram i tid for russisk utbedring.
• Det starter opp et nytt Inter-Reg prosjekt nå med FFK, Sør-Varanger kommune og næringshagen med. Kan gi ny og nyttig informasjon om utviklingen på dette feltet.
Selmer understreket at utholdenhet er stikkordet for denne type prosesser. Også i betydningen av at man holder på de prosjekter som er på gang.
En av utfordringene er at det skiftes politikere ganske ofte sett i relasjon til de lange linjer det jobbes etter. I tillegg har kommunene for liten planleggingskapasitet. Hele tiden er man på etterskudd i planarbeidet. Det båndlegges for lite arealer når man er inne i prosesser, – noe som ofte har med at det er et upopulært tiltak.
Det samme er debatter og mulig innføring av bompenger.
I tillegg kommer fragmentert satsing – noe som er det absolutt verste. Her kan det være etater som satser ulikt – til og med departement som har ulike satsinger innen samme område og som dermed strider mot hverandre.
I en spørsmålsrunde etter innledninga ble det framhevet at økt gruvevirksomhet/mineralutvinning er en driver for å få større fart på jernbanesatsinga.
Likeså økt fokus på penger for økt letevirksomhet innen petroleum. For ØFR kan det være viktig å ha mer trykk opp mot oljeomlastings-spørsmålet.
Ellers ble det framhevet at debatten rundt båndlegging av arealer må tas.
Verdivalg er et stikkord som blir mer aktuelt. Hva får vi igjen for satsinga og de inngrep som gjøres i naturen.
Også debatten opp mot andre næringer (reindrift) blir viktig å ta.
Sak 2/11 Ny kraftlinje til Øst-Finnmark
• Det er ønske fra kraft/nettselskapene om å lage strategier for framføring og gjennomføringa av ny kraftlinje til øst.
Informasjon om strategier fra Varanger Kraftnett v/ Leif A. Jankila og Audun Hustoft og Stig Gøran Hagen fra Statnett.
• Dette skriver Varanger Kraftnett til ØFR:
Det er gått et par år siden vi satt i Fylkeskommunens lobbygruppe for sentralnettutbygging i Finnmark. Denne lobbyvirksomheten var rettet mot Statnett og sentrale myndigheter med henblikk på å få vedtatt utbygging av sentralnettet i fylket. Som kjent er disse vedtak fattet, så man kan vel si at målet til lobbygruppen er oppnådd. Man har konsesjonssøkt en 420 kV linje fra Ofoten til Skaidi, og man har forhåndsmeldt en tilsvarende fra Skaidi til Varangerbotn. I tillegg planlegges det en 420 kV forbindelse fra Varangerbotn til Finland.
• Det som gjenstår er å realisert disse prosjektene. På bakgrunn av sommerens medieoppslag om ”monstermaster” i Hardanger, kan vi slå fast at linjebygging er kontroversielt. Det vil sikkert også bli kontroversielt her i Finnmark. Vi står foran ulike prosesser i forbindelse med realiseringen av linjene. Bransjen, dvs. nettselskapene i Finnmark og Statnett, føler behov for å få fram informasjon omkring disse prosjektene i forkant av de forestående prosessene. Derfor har vi dannet en informasjonsgruppe.
• På vegne av denne gruppen ber jeg om at vi får møte Øst-Finnmark Regionråd, hvor jeg, og en representant fra Statnett kan informere om saken. Det har allerede vært avholdt et slikt møte i Vest-Finnmark i begynnelsen av desember i fjor, og det skal være et i Nord-Troms i januar d.å.
Audun Hustoft holdt innledning med en henvisning til en power-point. Denne sendes med protokollen.
Han vektla behovet for drahjelp fra regionrådet til gjennomføringen av prosjektet med 420 kv linjen fram til Varangerbotn. Linja Skaidi – Varangerbotn planlegges søkt i 2012.
Selve hovedprosjektet er stort og må framlegges på EU-markedet. Men han påpekte at det vil være en del mindre kontrakter som vil være egnet for å legge ut til entreprenører i vårt område.
Det er laget et eget oppgraderingsprogram for å dyktiggjøre leverandørindustrien. Litt på linje med petroleumsnæringa.
Det planlegges ytterligere et kvalifiseringsprogram for å klargjøre lokale/regionale entreprenører til å kunne ta del i konkurransene om oppdrag. Allerede nå hadde noen i Sør-Varangers næringsliv fått kontrakter på de tiltak som er igangsatt.
EU har en målsetning om at 20 prosent av energiforbruket i 2020 skal komme fra fornybar energi. Dette er en av drivkreftene for at en utbygging av linjenettet skal finne sted, og hvor det dermed åpner opp for videre utbygging av blant annet vindkraftprosjekter.
Han understreket ellers viktigheten av å komme tidlig i dialog med blant annet reindrifta. De hadde blant annet ansatt en tidligere leder fra reindriftsadministrasjonen i sin ledergruppe for å få inn kunnskap om næringa og bedre dialogen. Målet er å få kontroversene ryddet av veien i konsekvensutrednings-prosessen.
Samtidig er det viktig å få forståelse for nødvendigheten av å bygge ut kraftnettet. Ikke minst med tanke på den utvikling som forventes i andre næringer, og hvor tilstrekkelig kraftforsyning vil være avgjørende for mulighet til oppstart.
Det må derfor øves et politisk påtrykk mot blant annet NVE som igjen styres av Olje og Energidepartementet – og derover regjeringa.
De aller største utfordringer som prosjektet står overfor ligger i anleggsperioden. Da som følge av økt aktivitet ute i terrenget, nye master og den nødvendige aktivitet med medfører for å få dette etablert. Han påpekte samtidig at ved en utbygging av 420 kV linje ville også en del av linjene som krysser Finnmark i dag med mindre kapasitet, bli tatt ned og dermed frigjøre arealer. Bildet var dermed ikke bare “negativt”.
Ellers viste han til i sitt foredrag momenter som underbygger behovene for å lage sikre samkjøringer og kraftringer som vil fungere som back-up dersom deler av nettet faller ut. Nettutbygginga medfører et stort samarbeid med Sverige, Finland og Russland.
Sak 3/11: Nord-Lapplands Regionråd v/ Timo Lohi
Utviklingstrekk i regionen. Muligheter for samarbeid mot Finnmark hvor blant annet etablering av en jernbaneforbindelse vil være aktuelt.
Foruten direktør Timo Lohi møtte også en del av politikere fra kommunene som inngår i Nord-Lapplands regionråd.
Nord-Lapplands regionråd er et samarbeidsorgan for kommunene Utsjok, Inari og Sodankylä.
I følge Timo er hovedmålet for dem å få løftet jernbanedebatten opp i det offentlige rom. Noe de hadde klart i følge en rekke utklipp han hadde fra aviser. Så vel finske som norske.
Med de store mineralforekomster som er i området, samt muligheter for økt tømmerhogst, vil behovet for en jernbaneutskiping til et isfritt område bli stadig mer påtrengende. I hans perspektiv så han muligheten for at det blir en jernbane fra Rovaniemi fra til Sodankylä i 2010 og deretter til Kirkenes i 2030. Det var ønskelig å flytte frakt fra Østersjøen over til Barentshavet. Blant annet fordi det foreligger en begrensing i utslipp av fosfor – noe skipstrafikken står for.
Han kom inn på arbeidskraftbehovet som vil oppstå ved økende aktivitet i gruvene. Spesielt for kompetanse innen ingeniørfag og høgere utdanning. En problemstilling som er lik den mange andre samfunn på Nordkalotten og Finnmark opplever. Denne problemstillinga måtte kunne løses, mente han. Da med en fast bosetting – ikke pendling.
Han, samt de politiske representantene påpekte flere mulige samarbeidsområder. Blant annet reiselivsprosjekter, transport, kraftproduksjon og bruk av olje/gass-ressurser som kunne danne grunnlag for ytterligere samarbeid mellom kommunene/regionrådene i nord.
Hovedkonklusjonen på deres innlegg, og en del av de kommentarene som var fra ØFR gikk i retning av muligheter for økt samarbeid. Det ble uttrykt et ønske om å se på muligheter for at ØFR kunne gjøre en gjenvisitt til Nord-Lapplands regionråd for å jobbe videre med aktuelle saker.
Onsdag 2. februar: velkommen v/ møteleder Frank M. Ingilæ
Kl. 09:00 IKT-samarbeid i Øst-Finnmark Regionråds kommuner
Erfaringer fra Vest-Finnmark ved IT-sjef i Alta Aleksander Øines
• Fra Tana kommune er det innkommet et forslag til å dra i gang et samarbeid innenfor IKT:
Tana kommune ønsker å ta initiativ overfor Øst-Finnmark regionråd om å få utredet muligheten for et IT-samarbeid i Øst-Finnmark. Vi har sett på det Vest-Finnmark regionråd har satt i gang og er klar på at dette er noe også vi i øst må klare å få til.
• Styret ønsker å trekke inn Vest-Finnmark Regionråd i saken for å drøfte med dem hvilke erfaringer som er høstet av deres prosjekt. Ikke minst med tanke på å få fram hva som var sterke og svake sider – for deretter å kunne tilpasse et lignende prosjekt til kommunene i ØFRs område.
Øynes orienterte om det prosjektet som var igangsatt i Vest-Finnmark. Et prosjekt som har over flere etapper og hvor det startet med at ordførerne ble med på “skolebenken” for å få kunnskapsoppbygging om tema og hva strategisk IKT-ledelse innebærer.
Han inviterte ØFRs medlemmer til å delta på den siste samlingen de skulle ha i Kautokeino 29. og 30. mars.
Dersom ØFR skulle gå inn på et lignende prosjekt som VFR krevde det vedtak i kommunene.
Han påpekte blant annet at det ikke var spesielt noe å spare på å samarbeide om drift. Å sette ut drifta ville være en enklere løsning enn å forsøke å lage en felles driftsorganisasjon.
Det er heller ikke noe poeng i å lage felles løsninger for kommunene. Dersom det ikke er samarbeid på tjenester er det ikke noe poeng i å samarbeide om fag-systemer.
Han poengterte sterkt at dette er et område som rådmenn må styre og ha kontroll på.
Han mente det ville komme krav fra Staten om kvalitet på IT-tjenestene. En rapport om dette ville komme i mars måned.
Finansiering av prosjektet som de holdt på med var slik at hver av kommunene bidro med kr. 85.000.- i cash, så arbeid for kr. 100.000.- i egen organisasjon – resten har fylkesmannen bidratt med.
Prosjektet som de har kjørt til nå har overføringsverdi til ØFR.
I mars skal VFR drøfte en videre utvikling av dette tema.
Regionrådet har fått oversendt dokumenter fra VFR som kan danne grunnlag for oss til å vurdere om det skal startes et slik prosjekt i vårt område. Rådmannen i Båtsfjord, ble det opplyst, har deltatt i VFRs prosjekt. Dermed har ØFR en ressurs som kan være med å dra opp et prosjekt for ØFR, dersom det er ønskelig.
• Rådet konkluderte med at det skulle gjøre en henvendelse til VFR om å “hekte” oss på prosjektet.
• Styret skal jobbe videre med saken med tanke på å få fremmet en utredning og felles innstilling som skal framlegges kommunestyrene for vedtak.
Orientering: Samarbeidsprosjektet “Aktive ungdomsråd i alle kommuner”
• Hva skal skje: info om prosjektet og forutsetninger
• Presentasjon av prosjektleder Hilde Lyngedal Rollstad som er ansatt i Øst-Finnmark Regionråd. Formelt ansatt i Vadsø kommune – gjennom vertskapsavtalen regionrådet har med Vadsø kommune.
Det ble gitt orientering om prosjektet fra daglig leder Bernt-Aksel Jensen. Dette baserte seg på bakgrunnen for prosjektet samt budsjett for prosjektet og tilsagnet fra KRD og FFK på finansiering.
I tillegg presenterte prosjektleder Hilde Lyngedal Rollstad seg med sin bakgrunn og tanker om å komme i gang med arbeidet.
Det er etablert kontor på fylkesbygget i Vadsø for prosjektlederen.
Kl. 10:20: Interkommunalt samarbeid
• Gjennom de siste år har det vært tatt opp ulike tema vedrørende interkommunalt samarbeid. Tanken har vært at flere kommuner, eventuelt alle innen ØFRs område, skulle samarbeide om tiltak som kunne bidra til bedre tjenesteyting for innbyggerne og en mer effektiv kostnadsbruk av ressurser.
Mange av våre kommuner har ulike former for samarbeid med hverandre. Noen ganger er samarbeidet blitt “påtvunget” av myndighetene.
• Dersom en ser nærmere på hvor kommunene sliter med å få kompetent arbeidskraft blir ofte tekniske tjenester dratt fram. Av ulike grunner har kommunene hatt problemer med å få bemannet stillinger. Selv om regionrådet har tatt opp spørsmålet flere ganger har det ikke gått greit å finne felles løsninger. Samarbeid er krevende på mange måter. Det er ingen grunn til å underslå det faktum og dilemma at mange kommuner kan ha problemer med samarbeid fordi dette vil kunne føre til at man mister arbeidsplasser. Sårbare som kommunene er, vil man unngå dette. Selv om samarbeid kan ha rasjonelle forklaringer, kan det å overføre/miste arbeidsplasser til nabokommunen bli vanskelig å forsvare politisk. Derfor er det en spesiell utfordring å få synliggjort fordelene med et interkommunalt samarbeid og hva innbyggerne får igjen av “merverdi” ved å miste en eller flere arbeidsplasser ved et slikt samarbeid.
• I regionrådet har det vært drøftet ulike muligheter innen de tekniske fagområder av kommunenes drift. Herunder for eksempel branntilsyn og feiertjenester, felles plankontor med tjenester innen oppmåling og byggesaksbehandling/matrikkelloven, regnskapssystemer og andre tiltak som har vært mer tilfeldig nevnt. Problemet har vært at etter sakene har vært drøftet i rådet, har det manglet en oppfølging hvor en av kommunene hadde påtatt seg utredning og framføring av saken inn til rådet for en drøfting og beslutning.
• Det har vært drøftet blant annet på møtet i Kirkenes for ett år siden at regionrådet skulle etablere en arbeidsgruppe innen “rådmanns-staben”. Rådmann Bente Larssen i Sør-Varanger påtok seg oppgaven å være litt pådriver/koordinator for dette arbeidet. Så vidt vi forstår har det vært noe laber oppslutning om arbeidet.
Tiden er moden nå til å se nærmere på hvordan dette arbeidet kan organiseres og hvordan få det inn i en formalisert form som fører til at aktuelle samarbeidssaker blant medlemskommunene blir fremmet og behandlet slik intensjonen er.
• Styret ønsker å drøfte muligheten av hvor deler av regionrådsmøtet deles i to. Hvor det blir en politisk del med de politiske medlemmer, samt en parallell del hvor rådmenn/administrasjonen møtes. På denne måten tror styret vi kan formalisere prosesser hvor saker som ønskes tatt opp kunne bli drøftet i begge “leire”. Etter slike prosessmøter ville det være naturlig med en oppsummering i plenum hvor det framlegges de resultater drøftingene hadde ført til. Som følge av en omforent løsning i plenum ville det kunne gi større legitimitet overfor de saker som regionrådet ønsker å gjennomføre.
• Styret ber regionrådet drøfte om dette kan være en farbar vei for å få mer sving over det interkommunale samarbeid.
Konklusjon:
Ideen om å dele møtene i en politiker og en rådmanns-del er grei. Før neste møte skal det samarbeides om aktuelle tema for disse to bolker med rådmannen i Sør-Varanger.
Styret skal drøfte saken om reiseliv/destinasjonsselskap til neste møte.
I forbindelse med årsmøtet til rådet bør det drøftes erfaringer med at flertallet og mindretallet i kommunestyrene er deltakere i regionrådet.
Sak 4/11: Møteplan for regionrådet i 2011
• Dette året er det kommunevalg. I henhold til vedtektene skal det ikke være noe årsmøte før valgene er gjort og et nytt råd kan konstitueres med de eventuelt nye deltakerne (ordførerne).
• Møte 1: 1. – 2. februar - Kirkenes
• Møte 2: 9. – 10. mai – Berlevåg (dato kan bli endret)
Denne dato kolliderer med kommunedager i KS.
Det er dessuten problemer med overnattingsplass i Berlevåg.
Styret må se nærmere på dato/sted.
• Møte 3: 7. - 8. nov årsmøte og konstituering av nytt styre – en gang etter valget. Møtested avgjøres senere.
Tidspunktet er trolig for tidlig i forhold til de møter og konstitueringer som skal være etter kommunevalget.
Styret skal derfor drøfte tidspunktet og komme tilbake med melding om det.
Det skal vurderes om det kan avholdes et regionrådsmøte i Finland – Sodankylä.
Møtet hevet kl. 11:00
Bernt-Aksel Jensen
Referent
Møtet ble holdt på rådhuset i Sør-Varanger kommune, Kirkenes.
Følgende medlemmer møtte på dag 1:
Kommune: Politisk del Administrasjonen
Sør-Varanger: Linda B. Randal, Terje Hansen Bente Larssen
Vadsø: Rolf Arne Hansen, Lise Svenning Jens Betsi
Berlevåg: Jan Andersen
Vardø: Rolf Einar Mortensen
Lebesby: Else H. Andersen
Tana: Frank M. Ingilæ, Kåre Breivik Jørn Aslaksen
Nesseby: Inger Katrine Juuso
Båtsfjord: Gunn Marit Nilsen
Gamvik:
Fra ØFR: Bernt-Aksel Jensen, daglig leder.
Andre møtende:
Eirik Selmer, Finnmark fylkeskommune
Leif E. Jankila, Varanger Kraftnett
Audun Hustoft og Stig Gøran Hagen, Statnett
Timo Lohi, Nord-Lapplands regionråd
Aleksander Øynes, Alta kommune
Hilde Lyngedal Rollstad, prosjektleder Aktive Ungdomsråd i Finnmark (ØFR)
Åpning:
Kl. 13:00 Velkommen til Sør-Varanger kommune v/ ordfører Linda B. Randal
Deretter åpnet leder Linda Beate Randal møtet og ønsket velkommen.
Hun gjennomgikk praktiske detaljer vedrørende møtet.
Innkalling og saksliste ble gjennomgått og godkjent.
Linda bemerket at møtets innhold skulle henge sammen med det som ellers skjer i landet. Blant annet utviklingen i grenselinjeavtalen med Russland, grenseboerbevis, industriutvikling og det som kommer som følge av petroleumsvirksomheten i Barentshavet.
Hun understreket at selv om det kan være konkurrerende interesser blant kommunene i vårt område er det viktig å jobbe i fellesskap om utviklingen. Det mer å tape om vi ikke jobber i lag. Et eksempel er ønsket fra Nord-Lapplands regionråd om å få en forbindelse ut mot sjøen. Et ønske som kan føre til ulike ringvirkninger for flere kommuner.
Hun tok også opp spørsmålet om interkommunalt samarbeid. Samarbeidet må drøftes i dette forum, men framholdt at det slett ikke er sikkert at ØFR er rette forum for disse samarbeidsrelasjonene. Saken må i alle fall drøftes.
Møteagenda:
Sak 1/11 Infrastruktur i nord
strategier fra nordområdeutvalget v/ Eirik Selmer, FFK
Arbeidet med å utvikle og etablere ny infrastruktur i nordområdet knyttet opp mot de kommende næringer pågår for fullt.
Eirik Selmer på fylkeskommunen deltar i dette arbeidet og vil gi en orientering om hvilke områder det jobbes med samt tidsperspektiver.
Eirik Selmer presenterte sitt foredrag gjennom en power-point som sendes kommunene. I sitt foredrag framhevet han blant annet disse momenter som viktig for infrastrukturutvikling:
I en infrastrukturkontekst er det å se 30 år framover vanskelig. Ikke minst når man ser ett år tilbake og ser hva som har skjedd her i nord. Skuer man 30 år tilbake til først på 80-tallet, har det skjedd mange endringer som ikke var lett å forutsi.
Arbeidet som drives har Barentsregionen som utgangspunkt. Det er to faser: del en er industrielle ønsker, del to er infrastrukturelle tiltak = NTP.
Om 10 år vil aktiviteten i Nordsjøen trappes ned mht gassproduksjon. Samtidig er det forventninger til virksomheten øker i nord. Det er bevilget 180 millioner til leting i delelinjeområdet. Noe som kan gi muligheter for basevirksomhet i Øst-Finnmark. Seismikk og leteboring er stikkord. Samtidig er det usikkerheter med Shtokman. Russiske aktører ønsker virksomhet i Russland, mens vestlige aktører ønsker virksomhet i Norge.
Ellers er mineralutvinning også drivere for utviklingen. Videreforedling av mineraler eller noe form for bearbeiding, samt ønske fra aluminiumsprodusenten Alcoa om å etablere seg i Hammerfest bidra til ny utvikling.
Ytterligere kan sjøruten gjennom Nord-Øst passasjen være en driver for infrastrukturutvikling. Trafikk her vil spare 23 dager til østen mot dagens rute via Suez og India.
I så måte kan en framføring av jernbane for utskiping av mineraler være jokeren for aktivitet.
På andre felt, for eksempel fiskerinæringa, er det behov for mer dybde i havnene og ikke stor infrastrukturell utvikling. Innen reiseliv kan den viktigste driveren være å beholde dagens anløpsmønster på hurtigruten.
Selmer tok deretter for seg tre utviklingsområder fra mot 2019.
Vegtiltak:
• Ny E 105 – vegen fram mot russegrensa. Viktig symbol for Russerne.
• Ny Tana bru til en anslått kostnad på 300 millioner.
• Riksvegene trenger vedlikehold – noe som betyr lite nybygging.
• På fylkesvegene sluker Ifjordfjellet mesteparten i kommende periode.
• Hamningberg – Båtsfjord – anslått kostnad på en halv milliard. Dette er det ikke rom for på budsjettet.
Fly:
• Det ligger ikke an til noen endringer i strukturen i Finnmark.
• Utbedring i Kirkenes kan bli billigere på grunn av endring av oppgaver/tiltak. Prisreduksjon fra 300 millioner for å fjerne fjellet til 50 – 100 millioner for nye tiltak hvor blant annet dagens sikkerhetssoner utvides.
• Ny flyplass i Hammerfest er høyt opp og langt fram.
• Flyplass i Varangerbotn – ikke realistisk.
• Flyplass i Kautokeino – ikke realistisk
Havn:
• Ikke nye tiltak enda. Kystverket jobber med strategier for havnene i fylket.
Jernbane:
• Narvik er sentral for det nord-norske behovet. Der skipes ut en del av de behov som skriver seg fra Sverge og Finland.
• 15-20 år fram i tid for russisk utbedring.
• Det starter opp et nytt Inter-Reg prosjekt nå med FFK, Sør-Varanger kommune og næringshagen med. Kan gi ny og nyttig informasjon om utviklingen på dette feltet.
Selmer understreket at utholdenhet er stikkordet for denne type prosesser. Også i betydningen av at man holder på de prosjekter som er på gang.
En av utfordringene er at det skiftes politikere ganske ofte sett i relasjon til de lange linjer det jobbes etter. I tillegg har kommunene for liten planleggingskapasitet. Hele tiden er man på etterskudd i planarbeidet. Det båndlegges for lite arealer når man er inne i prosesser, – noe som ofte har med at det er et upopulært tiltak.
Det samme er debatter og mulig innføring av bompenger.
I tillegg kommer fragmentert satsing – noe som er det absolutt verste. Her kan det være etater som satser ulikt – til og med departement som har ulike satsinger innen samme område og som dermed strider mot hverandre.
I en spørsmålsrunde etter innledninga ble det framhevet at økt gruvevirksomhet/mineralutvinning er en driver for å få større fart på jernbanesatsinga.
Likeså økt fokus på penger for økt letevirksomhet innen petroleum. For ØFR kan det være viktig å ha mer trykk opp mot oljeomlastings-spørsmålet.
Ellers ble det framhevet at debatten rundt båndlegging av arealer må tas.
Verdivalg er et stikkord som blir mer aktuelt. Hva får vi igjen for satsinga og de inngrep som gjøres i naturen.
Også debatten opp mot andre næringer (reindrift) blir viktig å ta.
Sak 2/11 Ny kraftlinje til Øst-Finnmark
• Det er ønske fra kraft/nettselskapene om å lage strategier for framføring og gjennomføringa av ny kraftlinje til øst.
Informasjon om strategier fra Varanger Kraftnett v/ Leif A. Jankila og Audun Hustoft og Stig Gøran Hagen fra Statnett.
• Dette skriver Varanger Kraftnett til ØFR:
Det er gått et par år siden vi satt i Fylkeskommunens lobbygruppe for sentralnettutbygging i Finnmark. Denne lobbyvirksomheten var rettet mot Statnett og sentrale myndigheter med henblikk på å få vedtatt utbygging av sentralnettet i fylket. Som kjent er disse vedtak fattet, så man kan vel si at målet til lobbygruppen er oppnådd. Man har konsesjonssøkt en 420 kV linje fra Ofoten til Skaidi, og man har forhåndsmeldt en tilsvarende fra Skaidi til Varangerbotn. I tillegg planlegges det en 420 kV forbindelse fra Varangerbotn til Finland.
• Det som gjenstår er å realisert disse prosjektene. På bakgrunn av sommerens medieoppslag om ”monstermaster” i Hardanger, kan vi slå fast at linjebygging er kontroversielt. Det vil sikkert også bli kontroversielt her i Finnmark. Vi står foran ulike prosesser i forbindelse med realiseringen av linjene. Bransjen, dvs. nettselskapene i Finnmark og Statnett, føler behov for å få fram informasjon omkring disse prosjektene i forkant av de forestående prosessene. Derfor har vi dannet en informasjonsgruppe.
• På vegne av denne gruppen ber jeg om at vi får møte Øst-Finnmark Regionråd, hvor jeg, og en representant fra Statnett kan informere om saken. Det har allerede vært avholdt et slikt møte i Vest-Finnmark i begynnelsen av desember i fjor, og det skal være et i Nord-Troms i januar d.å.
Audun Hustoft holdt innledning med en henvisning til en power-point. Denne sendes med protokollen.
Han vektla behovet for drahjelp fra regionrådet til gjennomføringen av prosjektet med 420 kv linjen fram til Varangerbotn. Linja Skaidi – Varangerbotn planlegges søkt i 2012.
Selve hovedprosjektet er stort og må framlegges på EU-markedet. Men han påpekte at det vil være en del mindre kontrakter som vil være egnet for å legge ut til entreprenører i vårt område.
Det er laget et eget oppgraderingsprogram for å dyktiggjøre leverandørindustrien. Litt på linje med petroleumsnæringa.
Det planlegges ytterligere et kvalifiseringsprogram for å klargjøre lokale/regionale entreprenører til å kunne ta del i konkurransene om oppdrag. Allerede nå hadde noen i Sør-Varangers næringsliv fått kontrakter på de tiltak som er igangsatt.
EU har en målsetning om at 20 prosent av energiforbruket i 2020 skal komme fra fornybar energi. Dette er en av drivkreftene for at en utbygging av linjenettet skal finne sted, og hvor det dermed åpner opp for videre utbygging av blant annet vindkraftprosjekter.
Han understreket ellers viktigheten av å komme tidlig i dialog med blant annet reindrifta. De hadde blant annet ansatt en tidligere leder fra reindriftsadministrasjonen i sin ledergruppe for å få inn kunnskap om næringa og bedre dialogen. Målet er å få kontroversene ryddet av veien i konsekvensutrednings-prosessen.
Samtidig er det viktig å få forståelse for nødvendigheten av å bygge ut kraftnettet. Ikke minst med tanke på den utvikling som forventes i andre næringer, og hvor tilstrekkelig kraftforsyning vil være avgjørende for mulighet til oppstart.
Det må derfor øves et politisk påtrykk mot blant annet NVE som igjen styres av Olje og Energidepartementet – og derover regjeringa.
De aller største utfordringer som prosjektet står overfor ligger i anleggsperioden. Da som følge av økt aktivitet ute i terrenget, nye master og den nødvendige aktivitet med medfører for å få dette etablert. Han påpekte samtidig at ved en utbygging av 420 kV linje ville også en del av linjene som krysser Finnmark i dag med mindre kapasitet, bli tatt ned og dermed frigjøre arealer. Bildet var dermed ikke bare “negativt”.
Ellers viste han til i sitt foredrag momenter som underbygger behovene for å lage sikre samkjøringer og kraftringer som vil fungere som back-up dersom deler av nettet faller ut. Nettutbygginga medfører et stort samarbeid med Sverige, Finland og Russland.
Sak 3/11: Nord-Lapplands Regionråd v/ Timo Lohi
Utviklingstrekk i regionen. Muligheter for samarbeid mot Finnmark hvor blant annet etablering av en jernbaneforbindelse vil være aktuelt.
Foruten direktør Timo Lohi møtte også en del av politikere fra kommunene som inngår i Nord-Lapplands regionråd.
Nord-Lapplands regionråd er et samarbeidsorgan for kommunene Utsjok, Inari og Sodankylä.
I følge Timo er hovedmålet for dem å få løftet jernbanedebatten opp i det offentlige rom. Noe de hadde klart i følge en rekke utklipp han hadde fra aviser. Så vel finske som norske.
Med de store mineralforekomster som er i området, samt muligheter for økt tømmerhogst, vil behovet for en jernbaneutskiping til et isfritt område bli stadig mer påtrengende. I hans perspektiv så han muligheten for at det blir en jernbane fra Rovaniemi fra til Sodankylä i 2010 og deretter til Kirkenes i 2030. Det var ønskelig å flytte frakt fra Østersjøen over til Barentshavet. Blant annet fordi det foreligger en begrensing i utslipp av fosfor – noe skipstrafikken står for.
Han kom inn på arbeidskraftbehovet som vil oppstå ved økende aktivitet i gruvene. Spesielt for kompetanse innen ingeniørfag og høgere utdanning. En problemstilling som er lik den mange andre samfunn på Nordkalotten og Finnmark opplever. Denne problemstillinga måtte kunne løses, mente han. Da med en fast bosetting – ikke pendling.
Han, samt de politiske representantene påpekte flere mulige samarbeidsområder. Blant annet reiselivsprosjekter, transport, kraftproduksjon og bruk av olje/gass-ressurser som kunne danne grunnlag for ytterligere samarbeid mellom kommunene/regionrådene i nord.
Hovedkonklusjonen på deres innlegg, og en del av de kommentarene som var fra ØFR gikk i retning av muligheter for økt samarbeid. Det ble uttrykt et ønske om å se på muligheter for at ØFR kunne gjøre en gjenvisitt til Nord-Lapplands regionråd for å jobbe videre med aktuelle saker.
Onsdag 2. februar: velkommen v/ møteleder Frank M. Ingilæ
Kl. 09:00 IKT-samarbeid i Øst-Finnmark Regionråds kommuner
Erfaringer fra Vest-Finnmark ved IT-sjef i Alta Aleksander Øines
• Fra Tana kommune er det innkommet et forslag til å dra i gang et samarbeid innenfor IKT:
Tana kommune ønsker å ta initiativ overfor Øst-Finnmark regionråd om å få utredet muligheten for et IT-samarbeid i Øst-Finnmark. Vi har sett på det Vest-Finnmark regionråd har satt i gang og er klar på at dette er noe også vi i øst må klare å få til.
• Styret ønsker å trekke inn Vest-Finnmark Regionråd i saken for å drøfte med dem hvilke erfaringer som er høstet av deres prosjekt. Ikke minst med tanke på å få fram hva som var sterke og svake sider – for deretter å kunne tilpasse et lignende prosjekt til kommunene i ØFRs område.
Øynes orienterte om det prosjektet som var igangsatt i Vest-Finnmark. Et prosjekt som har over flere etapper og hvor det startet med at ordførerne ble med på “skolebenken” for å få kunnskapsoppbygging om tema og hva strategisk IKT-ledelse innebærer.
Han inviterte ØFRs medlemmer til å delta på den siste samlingen de skulle ha i Kautokeino 29. og 30. mars.
Dersom ØFR skulle gå inn på et lignende prosjekt som VFR krevde det vedtak i kommunene.
Han påpekte blant annet at det ikke var spesielt noe å spare på å samarbeide om drift. Å sette ut drifta ville være en enklere løsning enn å forsøke å lage en felles driftsorganisasjon.
Det er heller ikke noe poeng i å lage felles løsninger for kommunene. Dersom det ikke er samarbeid på tjenester er det ikke noe poeng i å samarbeide om fag-systemer.
Han poengterte sterkt at dette er et område som rådmenn må styre og ha kontroll på.
Han mente det ville komme krav fra Staten om kvalitet på IT-tjenestene. En rapport om dette ville komme i mars måned.
Finansiering av prosjektet som de holdt på med var slik at hver av kommunene bidro med kr. 85.000.- i cash, så arbeid for kr. 100.000.- i egen organisasjon – resten har fylkesmannen bidratt med.
Prosjektet som de har kjørt til nå har overføringsverdi til ØFR.
I mars skal VFR drøfte en videre utvikling av dette tema.
Regionrådet har fått oversendt dokumenter fra VFR som kan danne grunnlag for oss til å vurdere om det skal startes et slik prosjekt i vårt område. Rådmannen i Båtsfjord, ble det opplyst, har deltatt i VFRs prosjekt. Dermed har ØFR en ressurs som kan være med å dra opp et prosjekt for ØFR, dersom det er ønskelig.
• Rådet konkluderte med at det skulle gjøre en henvendelse til VFR om å “hekte” oss på prosjektet.
• Styret skal jobbe videre med saken med tanke på å få fremmet en utredning og felles innstilling som skal framlegges kommunestyrene for vedtak.
Orientering: Samarbeidsprosjektet “Aktive ungdomsråd i alle kommuner”
• Hva skal skje: info om prosjektet og forutsetninger
• Presentasjon av prosjektleder Hilde Lyngedal Rollstad som er ansatt i Øst-Finnmark Regionråd. Formelt ansatt i Vadsø kommune – gjennom vertskapsavtalen regionrådet har med Vadsø kommune.
Det ble gitt orientering om prosjektet fra daglig leder Bernt-Aksel Jensen. Dette baserte seg på bakgrunnen for prosjektet samt budsjett for prosjektet og tilsagnet fra KRD og FFK på finansiering.
I tillegg presenterte prosjektleder Hilde Lyngedal Rollstad seg med sin bakgrunn og tanker om å komme i gang med arbeidet.
Det er etablert kontor på fylkesbygget i Vadsø for prosjektlederen.
Kl. 10:20: Interkommunalt samarbeid
• Gjennom de siste år har det vært tatt opp ulike tema vedrørende interkommunalt samarbeid. Tanken har vært at flere kommuner, eventuelt alle innen ØFRs område, skulle samarbeide om tiltak som kunne bidra til bedre tjenesteyting for innbyggerne og en mer effektiv kostnadsbruk av ressurser.
Mange av våre kommuner har ulike former for samarbeid med hverandre. Noen ganger er samarbeidet blitt “påtvunget” av myndighetene.
• Dersom en ser nærmere på hvor kommunene sliter med å få kompetent arbeidskraft blir ofte tekniske tjenester dratt fram. Av ulike grunner har kommunene hatt problemer med å få bemannet stillinger. Selv om regionrådet har tatt opp spørsmålet flere ganger har det ikke gått greit å finne felles løsninger. Samarbeid er krevende på mange måter. Det er ingen grunn til å underslå det faktum og dilemma at mange kommuner kan ha problemer med samarbeid fordi dette vil kunne føre til at man mister arbeidsplasser. Sårbare som kommunene er, vil man unngå dette. Selv om samarbeid kan ha rasjonelle forklaringer, kan det å overføre/miste arbeidsplasser til nabokommunen bli vanskelig å forsvare politisk. Derfor er det en spesiell utfordring å få synliggjort fordelene med et interkommunalt samarbeid og hva innbyggerne får igjen av “merverdi” ved å miste en eller flere arbeidsplasser ved et slikt samarbeid.
• I regionrådet har det vært drøftet ulike muligheter innen de tekniske fagområder av kommunenes drift. Herunder for eksempel branntilsyn og feiertjenester, felles plankontor med tjenester innen oppmåling og byggesaksbehandling/matrikkelloven, regnskapssystemer og andre tiltak som har vært mer tilfeldig nevnt. Problemet har vært at etter sakene har vært drøftet i rådet, har det manglet en oppfølging hvor en av kommunene hadde påtatt seg utredning og framføring av saken inn til rådet for en drøfting og beslutning.
• Det har vært drøftet blant annet på møtet i Kirkenes for ett år siden at regionrådet skulle etablere en arbeidsgruppe innen “rådmanns-staben”. Rådmann Bente Larssen i Sør-Varanger påtok seg oppgaven å være litt pådriver/koordinator for dette arbeidet. Så vidt vi forstår har det vært noe laber oppslutning om arbeidet.
Tiden er moden nå til å se nærmere på hvordan dette arbeidet kan organiseres og hvordan få det inn i en formalisert form som fører til at aktuelle samarbeidssaker blant medlemskommunene blir fremmet og behandlet slik intensjonen er.
• Styret ønsker å drøfte muligheten av hvor deler av regionrådsmøtet deles i to. Hvor det blir en politisk del med de politiske medlemmer, samt en parallell del hvor rådmenn/administrasjonen møtes. På denne måten tror styret vi kan formalisere prosesser hvor saker som ønskes tatt opp kunne bli drøftet i begge “leire”. Etter slike prosessmøter ville det være naturlig med en oppsummering i plenum hvor det framlegges de resultater drøftingene hadde ført til. Som følge av en omforent løsning i plenum ville det kunne gi større legitimitet overfor de saker som regionrådet ønsker å gjennomføre.
• Styret ber regionrådet drøfte om dette kan være en farbar vei for å få mer sving over det interkommunale samarbeid.
Konklusjon:
Ideen om å dele møtene i en politiker og en rådmanns-del er grei. Før neste møte skal det samarbeides om aktuelle tema for disse to bolker med rådmannen i Sør-Varanger.
Styret skal drøfte saken om reiseliv/destinasjonsselskap til neste møte.
I forbindelse med årsmøtet til rådet bør det drøftes erfaringer med at flertallet og mindretallet i kommunestyrene er deltakere i regionrådet.
Sak 4/11: Møteplan for regionrådet i 2011
• Dette året er det kommunevalg. I henhold til vedtektene skal det ikke være noe årsmøte før valgene er gjort og et nytt råd kan konstitueres med de eventuelt nye deltakerne (ordførerne).
• Møte 1: 1. – 2. februar - Kirkenes
• Møte 2: 9. – 10. mai – Berlevåg (dato kan bli endret)
Denne dato kolliderer med kommunedager i KS.
Det er dessuten problemer med overnattingsplass i Berlevåg.
Styret må se nærmere på dato/sted.
• Møte 3: 7. - 8. nov årsmøte og konstituering av nytt styre – en gang etter valget. Møtested avgjøres senere.
Tidspunktet er trolig for tidlig i forhold til de møter og konstitueringer som skal være etter kommunevalget.
Styret skal derfor drøfte tidspunktet og komme tilbake med melding om det.
Det skal vurderes om det kan avholdes et regionrådsmøte i Finland – Sodankylä.
Møtet hevet kl. 11:00
Bernt-Aksel Jensen
Referent