Satser på høgere utdanning i øst

Regionrådsleder Frank M. Ingilæ ledet det siste møte for Øst-Finnmark regionråd for denne perioden. Møtet ble avholdt i Tana kommune.

Protokoll fra møte nr. 2/15, mandag 8. og tirsdag 9. juni 2015.
Møtet ble holdt i Elva Hotell, Tana bru
Følgende medlemmer møtte:

Kommune	Ordfører		Mindretallsmedlem	Rådmann
Vadsø	Knut Busk		Turid Strand	Jens Betsi (8.)
Vardø	Lasse Haughom		Robert Jensen (9.)
Båtsfjord	Forfall		Stein Kollstrøm	Terje Jakobsen
Berlevåg	Karsten Schanche (8.)		Janne B. Andreassen	Per Øyvind Sundell
Gamvik	Inga Manndal		Nina Eilertsen	Ellen B. Brandtvold
Lebesby	Forfall		Forfall	Forfall
Tana	Frank M. Ingilæ			Jørn Aslaksen
Nesseby	Knut Inge Store (9.)		Forfall
Sør-Varanger	Tove Alstadsæther		Forfall	Forfall
ØFR v/ daglig leder: Bernt-Aksel Jensen
Øvrige deltakere		Organisasjon
Unni Sildnes		Universitetet i Tromsø
Ingvild Wartiainen		Kirkenes kompetansesenter
Tor Inge Hellander		Statens vegvesen
Thorvald Tretteskog		Statens vegvesen
Bente Larssen		Fylkesmannen i Finnmark
Øivin Grongstad		Nye Kirkenes sykehus
Remi Strand		Finnmark fylkeskommune

 

 

Kl. 12:00       Velkommen til kommunen v/ ordfører Frank M. Ingilæ

Kl. 12:10       Åpning av møtet ved styreleder Frank M. Ingilæ, praktiske detaljer.

 

Ordfører Frank M. Ingilæ åpnet regionrådssamlingen med å ønske velkommen til
«Villaksens rike». Han summerte opp status for Tana kommune med tanke på utvikling av folketall, virksomheter innen ulike næringsområder og for kommunen som tjenesteyter til innbyggerne. Hovedinntrykket er at Tana kommune har stor aktivitet og at Tana bru som kommunesentrum er under positiv utvikling. Blant annet ved at ny bry kommer om et par år.
 

Han ønsket også velkommen til regionrådsmedlemmene til deres siste møte i rådet for denne perioden.
Han foretok deretter navneopprop, samt at møteinnkallinga og dagsorden ble godkjent.

 

Behandling i regionrådsmøtet:

 

Sak 5/15: Kompetanseutvikling i Øst-Finnmark,

Kompetansekoordinator Øst (KKØ)
 

• Status for Kompetanse- Koordinator Øst og kommunenes deltakelse i prosjektet v/ Ingvild Wartiainen, Kirkenes kompetansesenter

   

  Ingvild vil gjennomgå status på prosjektet per juni 2015.

  I det vil det framkomme hvem som har sluttet seg til opplegget så langt, hvilke økonomiske rammer det er snakk om og hva som må til for at en gjennomføring av prosjektet skal bli vellykket.

  Regionrådet fattet i sitt møte i februar i år vedtak om å jobbe videre med å tilrettelegge for at prosjektet kan realiseres. Blant annet gjennom å undertegne samarbeidsavtalen med Universitetet i Tromsø.

   

• Campus Kirkenes og tilbud om utdanninger i øst, samarbeidsavtalen med UIT – hva gjør vi for å oppfylle den, v/ Campuskoordinator Campus Kirkenes Unni Sildnes, UiT.
   

  Unni vil se nærmere på avtalen som med undertegnet med UiT og hva som er situasjonen i dag. Hun vil videre orientere om status for etablering av Campus Kirkenes og de muligheter dette innebærer for alle kommunene i Øst-Finnmark.

  Hennes orientering vil også si noe om de muligheter som finnes for kommunene til å benytte de studietilbudene som UIT presenterer i dag.

  Hun vil også komme inn på de muligheter som byr seg ved å delta på arbeidslivsdagene i september – som noen kommuner har deltatt på tidligere år.

   

  Kl. 13:00 på Kunnskapens hus:

• Nord-Troms Studiesenter på nett

  • Lisbeth Holm ved senteret er med oss på nettet og vi får info om hvordan de arbeider der med et lignende prosjekt som vårt.

  • Fokus på Kompetanseløftet i Nord-Troms og et prosjekt med kompetansekartlegging i kommunene. Spesielt innen helsefaglige områder.

  • Spørsmål etter innledninga hennes.
     

• Kompetansekartlegging og behovskartlegging i Øst-Finnmark. Hva er status for det? v/ Ivar Lie Finnmarksfakultetet i Alta.
  Ivar har gjennomført en kompetansekartlegging i Øst-Finnmark som presenteres i våret møte. Med bakgrunn i denne vil de kunne gi signaler om behovene som er for økt kompetanse – noe som prosjektet KKØ vil kunne gi tilbud om.

   

  • Avklarende spørsmål og oppsummering.
     

    Daglig leder for Kirkenes kompetansesenter, Ingvild Wartiainen, gjennomgikk status for prosjektet Kompetansekoordinator Øst (KKØ). Presentasjon vedlegges.
    Hun understreket viktigheten av å lage en handlingsplan for kompetanseheving og utvikling som ved et godt og grundig arbeid ville kunne stå seg i flere år med årlig gjennomgang. En slik plan måtte ha sitt utgangspunkt i kommunenes behov. Derfor er samspillet mellom KKØ og kommunene svært viktig i denne fasen.

     

    Også Unni Sildnes, (tidligere prosjektleder i KKØ) som nå er ansatt i UiT som campuskoordinator for Campus Kirkenes, bidro i innledninga til debatten om status for utviklinga i oppgaven med etableringa. Presentasjonen vedlegges.

     

    Dessverre oppstod det feil med overføringa av konferansen fra Nord-Troms (linjebrudd i Troms) som gjorde at denne delen av møtet ikke ble gjennomført som planlagt. Regionrådet gjennomgikk foredraget som Lisbeth Holm skulle hatt med god hjelp av regionrådsleder Ingilæ og campuskoordinator Sildnes.

     

    I debatten som regionrådet hadde etter innledningene ble det understreket at for eksempel vernepleierutdanningen, som i dag har vært ved Høgskolen i Harstad, er vanskelig tilgjengelig. For folk i Finnmark er det enklere å reise til Tromsø eller Oslo for å delta i samlinger som å reise til Harstad.

    Sykepleierutdanningen mangler forutsigbarhet ved at det er for usikkert hvilke år det blir oppstart. Slike forhold gjør det vanskelig for folk utenfor vertskommunene for campus/studiesteder å delta i studier – noe som understreker viktigheten av fleksibel distribuert undervisning via nett.

    Innspillene som rådet kom med her, ville bli tatt med i arbeidet for etableringen av Campus Kirkenes, understreket Sildnes.

    Kommunene Vadsø, Nesseby, Tana og Sør-Varanger hadde fra før av sagt ja til å delta i prosjektet med KKØ.

    Under møtet ble det bekreftet fra Berlevåg, Båtsfjord at ga sin tilslutning til en intensjonsavtale om deltakelse.

    Gamvik kommune ville også jobbe videre med saken og få den ut til behandling snarest mulig.

    Vardø kommune hadde per dato ikke fått avklart saken, men ville ta en ny runde overfor den komiteen som behandler sakene.

     

    I debatten ble det opplyst av Sør-Varanger hadde meldt seg ut av organisasjonen Studiesenteret.no. Noen av de andre kommunene er med, og mente at de formidlet OK studietilbud. Dette er opp til hver kommune å avklare forholdet til.

    Det ble understreket fra flere at jo flere som slutter seg til opplegget rundt KKØ, jo større muligheter er det for kommunene til å få gode tilbud, og utnyttet kapasiteten som finnes. Likeså at det kan megles inn flere tilbud enn hva UiT kan tilby.

    Å lage kvalifiseringsoversikt – hva som mangler for å være kvalifisert til å starte høgere utdanning - over de som ønsker å ta høgere utdanning, enten fullstendig eller gjennom å bygge på tidligere kompetanse, er også en utfordring som kommunene kan bidra aktivt med. Det samme med å lage til en ordning med bo-formidling for de som må reise til studiesteder/campus for samlinger. Også det er en utfordring i perioder.

     

    Ingvild Wartiainen oppsummerte med at flere av ØFRs kommuner nå blir med i prosjektet og det jobbes videre med de foreliggende planer. Alle kommuner vil bli inkludert i arbeidet med å tilrettelegge for prosjektets framdrift. Likeså vil også Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark involveres.

    Hun fastslo også at UiT ikke nødvendigvis har monopol på å levere studietilbud, men vil være en viktig leverandør.

    Unni Sildnes oppsummerte med at det var viktig å få en sterkt og klar stemme i Øst-Finnmark med klare og bestemte krav til UiT. Hun ønsket å delta i det videre kartleggingsarbeidet som UiT har gjort så langt vedørende kompetanseforhold i vårt område.

     

    Vedtak: Regionrådet tar orienteringer og debatt til etterretning og jobber videre med gjennomføring av prosjektet KKØ.

     

    Sak 6/15: Hva skjer med Kirkenes sykehus og utbyggingen?

  • Informasjon fra prosjektleder Øivin Grongstad framlegges møtet.

    • Opprettholdes funksjoner som er i dagens sykehus i det nye?

    • Er det stort nok i forhold til økende behov?

    • Bemanning og rekruttering av personell

    • Framdrift og økonomi

       

      Behandling i ØFR:
      Grongstad hadde med et foredrag om byggingen av Kirkenes nye sykehus, hvor status for framdrift og økonomi ble orientert om. Foredraget vedlegges.

      Hovedlinjene er at de skal ha kapasitet til poliklinikken (dagbehandlinger) og bygger ned kapasiteten på overnattinger noe. De ulike avdelingene som medisinsk og kirurgisk blir ikke å finne på overnattingssiden lenger, men en enhet.
      Prosjektet er beregnet til 1,410 milliarder, pluss en buffer på 50 millioner.

      Han nevnte også at det arbeides seriøst med å få til både desentralisert sykepleierutdanning samt at det er på gang med at deler av legestudiene kan bli i Kirkenes. Dessuten er det et ønske om å få flere lærlingplasser i ulike fag.

       

      Vedtak: Saken tatt til orientering.

       

       

      Sak 7/15: Finnmark fylkeskommune – status for samferdselsoppgaver

       

      Kompensasjonsmidlene, vegvedlikehold, nasjons/regional havneplan og prioriteringer ved fylkesråd Remi Strand.

       

      Behandling i ØFR:

      Leder for hovedutvalget for samferdsel og kultursaker i fylkeskommunen, Remi Strand, gjennomgikk oppgaver som han arbeider med.  Foredraget vedlegges.
       

      Finnmark fylkeskommune skal behandle saken hva angår prioriteringer av havnekrav på fylkestinget i juni.
      Han skulle blant annet sjekke om midler til Leirpollen i Tana for utbedring av seilingsleden var øremerket eller kunne brukes til andre oppgaver også.

      Det ble understreket fra regionrådets side at det er ønskelig med en involvering av rådet til det videre arbeidet som FFK gjør. Noe Strand skulle sørge for ble videreformidlet og fulgt opp.

       

      Vedtak: Saken tatt til orientering

      Sak 8/15: Kommunereformen – status for kommunene i ØFR

• Et felles prosjekt er etablert vedrørende utredning om kommunenes status. Framdrift i fellesutredninga som skjer i ØFRs område
  v/ rådmann Vadsø og rådmann Sør-Varanger
   

• Notat fra rådmann i Vadsø, Jens Betsi:

  Viser til forespørsel ang regionrådets møte i juni 2015.

  Kommunene Sør-Varanger, Vadsø, Tana, Båtsfjord og Berlevåg har gått sammen i et felles prosjekt for å følge opp de oppgaver kommunene er gitt i fht kommunereformen. Prosjektet gjennomføres for å sikre mest mulig objektive, sammenfallende og koordinerte vurderinger av viktige forhold i hver enkelt kommune. Prosjektet har også til intensjon om å fasilitere drøftinger og innbyggerundersøkelser slik at det enkelte kommunestyre får et best mulig beslutningsgrunnlag våren 2016. Prosjektet svarer slikt sett på de oppgaver som kommunene opplever at departementet har gitt i fbm reformen.

  
  En konsekvens av et slikt prosjekt er at man får gjort kartlegginger som har relevans utover selve reformen. Gjøres kartleggingen objektiv og bredt vil det være et godt grunnlag for eventuelle konkrete diskusjoner om samarbeid dersom kommunesammenslåinger ikke blir aktuelt.
  Etter rådmannens syn vil derfor samarbeidsdiskusjoner naturlig høre hjemme i perioden etter at de enkelte kommunestyrer ev har avslått sammenslåinger.
  Etter rådmannens syn er det derfor svært synd at enkelte kommuner i regionen har valgt å stå utenfor dette prosjektet.

   

  • Hva ønsker kommunene å gjøre i fellesskap – oppfølging av Tanamøtet?

  • Hva kan ØFR gjøre i prosessen?

  • Fylkesmannen i Finnmark – innspill til kommunene gjennom kommunebilde. Er det fellesnevnere som kan brukes i regionrådets videre arbeid.

     

    Behandling i ØFR:

    Rådmann Betsi redegjorde for grunnlaget for fellessøknaden. Han påpekte at dette vil være et godt grunnlagt for kommunene for debatt og vedtak. Noe som må gjøres innen våren 2016 for alle kommuner.
    Han viste til at regionrådet har på sine møter hatt mange drøftinger om ulike tema tilknyttet kommunereformen, men det har strandet på gjennomføringa. Noe dette prosjektet vil kunne bidra med å klargjøre forhold som det kan gås videre med.

    I utgangspunktet ville alle de syv kommunene som er de østligste med Varangerhalvøya til Sør-Varanger delta.
    Nesseby ønsket i utgangspunktet å ha en egen utredning, men har gitt signaler om at de vil om mulig tiltre prosjektet. Fra Vardø er det ikke gitt tilbakemelding.
    Det er innkommet tre tilbud til gjennomføring av prosjektet. Det dannes en styringsgruppe som skal ha sitt oppstartsmøte før sommeren. Høsten vil gå med til drøfting og kartlegging. Våren 2016 legges grunnlaget for kommunestyrenes vedtak fram. Utredningen vil også fange opp endringene i inntektssystemet for kommunene som er bebudet neste år.

    Betsi mente at prosjektleder for utredninga bør delta i regionrådsmøtene for å få gitt informasjon om utvikling og framdrift.

     

    Under denne saken deltok også Bente Larssen fra Fylkesmannen i Finnmark som orienterte om de statusbilder fylkesmannen har laget for kommunene.

     

    Vedtak: Saken tatt til orientering og vil bli fulgt opp på neste møte i regionrådet som vil være 2.og 3. november i Vadsø.

     

    Sak 9/15: Statens vegvesen – vegen blir til mens vi går…?

• Info om vegvedlikehold, utvikling av standard, trafikksikkerhet
  ved Tor Inge Hellander og Thorvald Tretteskog.
   

  Behandling i ØFR:

  Statens vegvesens Thorvald Tretteskog gjennomgikk grunnlaget for det som skjer når vedlikeholdskontraktene blir utarbeidet og utlyst. Noe som danner grunnlaget for all vintervedlikehold – som er den kritiske delen av året for trafikken i Øst-Finnmark. Foredraget vedlegges.
  Etter foredraget var det befaring og omvisning på veimuseet i Skiippagurra.

   

  Vedtak: Regionrådet tar informasjonen til orientering og følger opp kontakten med Statens vegvesen utover kommende sesong.

  
   

  Sak 10/15 Samarbeidsprosjekter for ØFR-kommunene

• Hvilke områder og oppgaver er det kommunene kan samarbeide om?

  • Felles plankontor med oppgaver?

  • Samkommune for noen av ØFRs kommuner?

  • Flere IKS-samarbeid?

     

    I vedlagte rapport fra Norsk Institutt for By og Regionforskning (NIBR) summeres det opp en større utredning om muligheter og utfordringer for et utstrakt samarbeid etter Plan og bygningslovens kapittel 9.
    Deres oppsummering er slik:

    «Vi finner i dag få eksempler på forpliktende plansamarbeid i Norge, organisert etter plan- og bygningslovens kapittel 9, eller etter andre bestemmelser

    • Mange grunnleggende forhold gjør at mange kommuner ser flere ulemper enn fordeler ved å inngå i et forpliktende interkommunalt plansamarbeid etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven

    • Plan- og bygningsloven kapittel 9 legger opp til et interkommunalt plansamarbeid der bare planprosessen er gitt en egen institusjonell ordning. Det kan se ut til at dette ikke er tilstrekkelig til å sikre at ordningen tas i bruk. Det kan være grunn til å spørre om det egentlig er plass for interkommunalt samarbeid innenfor plan- og bygningslovens system for myndighetsfordeling.»

     

    Rapporten er vedlagt som eget dokumentet.

     

    I drøftinga om kommunenes og regionens utvikling har det vært nevnt flere muligheter for å få til et samarbeid – interkommunalt samarbeid. I dag finnes det flere områder hvor det samarbeides to eller flere kommuner imellom. Enten gjennom formaliserte IKS’er eller med annen organisering. Basis for dette har vært en frivillig ordning hvor alle parter har sett seg tjent med samarbeid framfor å stå alene om oppgaveløsning for innbyggerne.

    I tillegg til de kommunale oppgaver og løsninger spiller også regionale myndighet – Finnmark fylkeskommune – en rolle som administrativ tilrettelegger og politisk organ i flere sammenhenger. I tillegg er fylkeskommunen også tilskuddgiver blant annet til kommunale næringsfond og medvirker i ulike politiske sammenhenger til gjennomføring av tiltak og prosjekter i kommunene.

     

    Til tross for ulike drøftinger og enkelte prosjekter har det ikke blitt etablert noen nye faste samarbeid de siste år hvor regionrådet har hatt en spesiell rolle. Det nærmeste akkurat nå er arbeidet med Kompetansekoordinator Øst som per i dag drives av Kirkenes kompetansesenter.
     

    Om dette skal tolkes som at det ikke er ønskelig å utvikle noen flere samarbeidsoppgaver/prosjekter og at hver kommune tar dette spørsmålet opp når og hvis det blir aktuelt, kan være en måte å oppfatte dette på. Samtidig kan det også være behov for å få fram flere eksempler fra andre regioner/regionråd om prosjekter/oppgaver som har vært og er vellykket. Noe som ØFR kan lære- og dra nytte av dersom det er relevante tiltak.

     

    I den andre enden av skalaen finnes det eksempler på hvor det er inngått meget forpliktende samarbeid mellom kommuner i en region, samtidig som kommunene har opprettholdt sin vedtakskraft. Konkret vises det her til «Midtre Namdal samkommune» og den samkommuneavtalen de har opprettet fra 1. januar 2014 mellom kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes.

    Samarbeidet har klare målsetninger for samarbeidet og hovedmål for samkommunen. Se: www.midtre-namdal.no

     

    Ytterligere ett eksempel tilknyttet dette tema er eksemplet på et felles plankontor som er etablert i Nord-Troms. Se: http://www.ntplan.no/ ,samt presentasjon som er vedlagt utsendinga som eget dokument.

    Her har fem kommuner i Troms gått samme om et felles prosjekt og etablert kontoret.

     

    Med bakgrunn i disse eksempler bør regionrådets medlemskommuner drøfte om utviklingen av samarbeid skal ha noe annet utgangspunkt enn det som det inntil nå har hatt: nemlig en fra sak til sak-samarbeid i prosjekter som alle (som oftest) er med på i drift og finansiering.

     

    Behandling i ØFR:

    Debatten inneholdt mange eksempler på samarbeid mellom kommunene som har gått bra og mindre bra. Noen kommuner samarbeidet i dag om oppgaver og gjør flere oppgaver for andre.

    Som det ble understreket: Om ett samarbeid ikke går greit, må ikke det stå i veien for at andre samarbeid kan utprøves.

    Samarbeidsrelasjoner mellom kommunene må være på plass, ble det også påpekt. Da vil samarbeidet i Øst-Finnmark regionråd være av viktig karakter – og må utvikles.

    Selv om kommunene er små i folketall, vil samarbeid kunne være mulig ved at innbyggertallet øker og gir grunnlag for sterke fagmiljøer. Men flere påpekte at kommunene er så marginalisert på mange felt at blant annet fylkeskommunen burde være sterkere med på felt hvor det kan samarbeides. Blant annet innen regional planlegging og innenfor plan og bygningsloven. Etablering av et planforum for de som jobber med slike saker kan være en ide. Likeså å se nærmere på RUP-samarbeidet og om det må være tettere koblinger mellom FFK og ØFR.

    Det ble pekt på at noen områder der bør jobbes videre med:

  • Barnevernssamarbeid i regionen

  • < >

    Eierskapsstrategier hvor rollene til kommunene som eiere av AS, vertskommune, IKS-deltaker og andre organisasjonsformen bør drøftes nærmere.

  • Brann og feiertjenester er også et område hvor samarbeid er mulig.

     

    Vedtak: Debatten må ses i sammenheng med kommunereformens utvikling, den tas til orientering og videreføres. 

     

     

    Sak 11/15: Øst-Finnmark regionråd- arbeidsoppgaver og utfordringer

• Hvilke utfordringer står kommunene i Øst-Finnmark overfor hvor regionrådet kan spille en rolle?

  • Her ønskes det at hver kommune kan bidra med noen konkrete erfaringer og innspill som oversendes styret/sekretariatet for videre behandling og oppfølging

• Kan møtearenaen som regionrådet er benyttes til andre oppgaver/gjøremål?

  • I tilfelle det, hva er det som ønskes?

     

• Regionrådets medlemmer inviteres til debatt omkring dette tema.

 

Behandling i ØFR:

Regionrådets medlemmer mener å få til et årlig møte med Stortingsrepresentantene og aktuelle departement/direktorat bør være en hovedregel.

Barnevernssamarbeidet blir et tema på neste møte.
 

Av kommentarer om oppgavene som regionrådet bør spille kan nevnes følgende:

• Regionrådet bør være mer politisk, mer skarp og ha mer Øst-Finnmark fokus. En talerstol for området.

• Rådet må tørre å ta politisk rolle. Ha mer fokus på hva som kommer ut av samarbeidet, drøfte mer næringsutvikling, reiseliv. Næringslivet er klare til samarbeid, jobbe mer med plansamarbeid, gi klare arbeidsordre og få vedtak i kommunestyrene. Ha flere fellespresentasjoner og vedtak.
  Saken om felles plankontor må løftes opp og interessen fra kommunene må opp.

• Reiseliv og industriell utvikling med aktuelle arealer er viktig.
  Aktuelle saker fra kommunene må bringes inn til regionrådet for felle uttalelse. Rådet må være mer aktiv overfor FFK. Dessuten må det som det blir enighet om være mer forpliktende for kommunene – jfr. saken om KKØ og enigheten i regionrådet – men ikke alle kommuner er med likevel.

• Kommunikasjon som flyplasser, veger, hurtigruta og jernbane til Kirkenes – og annen infrastruktur er viktige saker for rådet å arbeide med.

• Fellesskap gjennom deltakelse i ØFR må prioriteres for å få til utvikling i øst. Kommuner må ikke melde seg ut.

• Være en kraftig røst utad mot sentraliseringstendensene som tapper Finnmark og utkantene for ressurser og beslutningsmyndighet.

   

  Vedtak: Regionrådet tar debatten til orientering og vil drøfte dette videre i kommende møter for å styrke samarbeidet mellom kommunene og på vegne av Øst-Finnmark.

   

  Uttalelser:

  • Mobiltelefondekningen – egen uttalelse laget og vedlagt.

  • Politireformen og konsekvenser - egen uttalelse laget og vedlagt.

  • HINAS, Knut Busk fremmer forslag til uttalelse til styret som gir utspill.

     

• Hva skjer med Finnmark kommunerevisjon IKS?

  • Revisjonsselskapet eies av alle ØFR-kommunene og Finnmark fylkeskommune. Hele styret er skiftet ut ved siste representantskapsmøte (7. mai i år) og det er endringer på gang i ledelsen.
    Ny styreleder er Tove Alstadsæther informerte sammen med styremedlem Remi Strand.

     

    Oppsummering av møtet fra styreleder Frank M. Ingilæ:

    Frank takket alle deltakerne for bidrag og innspill gjennom denne perioden som nå legges bak. Gode og spennende møter.
    Hans erfaring som leder for regionrådet de siste år har vært både krevende, utfordrende og spennende. Han understreket viktigheten av at dette følges videre.
    Regionrådet er en arena for å lære, skaffe info, få kjennskap til kolleger og kan være en kraft i Finnmark – som er en stormakt i Norge hva angår naturressurser og er nærmest garantisten for det framtidige bærekraftige Norge.
    Rådet har fått innspill – vi har justert kurs underveis og vi har holdt sammen, avsluttet Ingilæ med som ønsket deltakerne lykke til med valg og et mulig samarbeid framover for de som møtes i rådet.

     

    Møtet hevet kl. 11:00

     

    Bernt-Aksel Jensen, referent