Spennende møter i Oslo for regionrådet

Her følger protokollen fra møtene i Oslo:

Protokoll fra møte nr. 2/16, tirsdag 31. mai og onsdag 1. juni 2016.
Møtene ble holdt i Oslo – flere departement og på Stortinget.
Følgende medlemmer møtte:

Kommune	Ordfører	Mindretallsmedlem	Rådmann
Vadsø	Hans-Jacob Bønå	Forfall	Jens R. Betsi
Vardø	Robert Jensen	Forfall	Forfall
Båtsfjord	Geir Knutsen	Stein Kollstrøm	Forfall
Berlevåg	Rolf Laupstad	Sylvia R. Snijders	Per Øyvind Sundell
Gamvik	Trond Einar Olaussen	Johnny Olaussen	Forfall
Lebesby	Stine Akselsen	Bård Rasmussen	Harald Larssen
Tana	Frank M. Ingilæ	Ingar Eikeland	Jørn Aslaksen
Nesseby	Knut Inge Store	Marit Kjerstad	Marit Helene Pedersen
Sør-Varanger	Rune Rafaelsen	Cecilie Hansen	Nina Bordi Øvergård
ØFR v/ daglig leder: Bernt-Aksel Jensen
Øvrige deltakere Organisasjon Jan Tore Sanner, statsråd Kommunal og moderniseringsdepartementet Per Sandberg, statsråd Fiskeridepartementet Kjell-Børge Freiberg, statssekretær Olje og energidepartementet Johan Raaum, ekspedisjonssjef Kunnskapsdepartementet Borghild Lindhjem-Godal, avdelingsdir. Kunnskapsdepartementet Knut Alfarnæs, avdelingsdirektør Kunnskapsdepartementet Gaute Losnegard, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet Helga Pedersen, Jan-Henrik Fredriksen, Kåre Simensen og Kirsti Bergstrøm Stortinget Frode Haugen, Jonas Haavik VITHEIA (lunsj på tirsdag)

 

Protokoll fra møte nr. 2/2016

Regionrådets medlemmer møttes kl. 0800 i Scandic Viktorias lokaler for en breefing av dagens tema og møter. Leder Robert Jensen ønsket velkommen til møtedager i Oslo, ledet an møtet og drøftet strategien for møtene.

 

ØFR-sak 7/16:

Møte med Olje og Energidepartementet v/ statssekretær Fred Børge Freiberg

Stine Akselsen, ordfører i Lebesby, framla på vegne av regionrådet et hovedbilde over status for kommunene og de saker rådet er opptatt av.

Før og fremst var fokus på den 420 kV linja som må framføres til Øst-Finnmark (Varangerbotn) og som vil åpne for økte muligheter innen vindkraft, industriell utbygging og gi økt forsyningssikkerhet.

Utlysningen av den 23. konsesjonsrunde for leteboring i Barentshavet var et annet tema som ble drøftet og hvor det stilles forventninger til fra kommunene i form av økt aktivitet.
(notatet vedlegges)

 

 

Kommentarer til saken fra medlemmene i stikkordsform:

Ordfører Sør-Varanger: trakk fram momenter rundt den usikkerhet og manglende forutsigbarhet som er skapt rundt omlastningsprosjektet i Sør-Varanger gjennom at omsøkte omfang ikke har fått godkjenning hos miljømyndighetene.

Ordfører Vardø: framholdt at måten som departementet hadde behandlet den 23. utlysingsrunde var gjort på er forbilledlig.

Rådmann Tana: tok opp saken om måling av gatelys og systemet for å gjøre dette. Slik det legges opp vil det koste kommunene uforholdsmessige store beløp.

Ordfører Båtsfjord: tok opp at kommunene må få noe igjen av den store verdiskapinga som skjer med olje og omlastning. Det er en stor infrastruktur som skal bygges opp. Dessuten at det er alternativer til o/g – hvor kommunene må inviteres med på å bidra til.

Ordfører Sør-Varanger: nevnte saken om stamnetthavn og den prosess som følger av den. Et viktig arbeid som fastlegger havnestruktur og som vil skape sysselsetting.

Rådmann Vadsø: nevnte at det finnes nettutviklingsplaner for Øst-Finnmark gjennom Varanger Kraft AS som tilsvarer ca. 1 milliard kroner.

Ordfører Tana: framla bekymringer for endringer i energiloven. Både en økt byråkratisering samt usikkerheter rundt utbytte til kraftkommunene. Han nevnte også den oppgaven Varanger Kraft hadde gjort med utbygging av fibernett, men påpekte samtidig at det fortsatt er dårlig mobildekning i områder. Han påpekte også at det må lages gode systemer for verdiskapingspotensialet. Det må unngås propp i systemet når utbyggingen av industri starter.

 

Statssekretær Freiberg oppsummerte innspillene ved blant annet å nevne at det er en ny energilov på gang i Stortinget. Kraftnettutbygging er en viktig del og det satses 10 milliarder på linja Balsfjord - Skaidi. Han anbefalte rådet å bruke kontakten mot Statnett til å påvirke arbeidet med å få framført kraftlinja til Øst-Finnmark, samt i drøfting om behov for kraft.  Akkurat nå er det overskudd på kraft som gir potensial til utbygging av kraftkrevende industri. I den sammenheng må det jobbes mot aktuelle aktører for å skaffe aktivitet. Han påpekte at «ØFR-effekten» er stor når rådet samler seg om aktuelle saker.
Øst-Finnmark har et naturlig fortrinn for vindkraft. For å forebygge konflikter lages det nasjonale rammer rundt vindkraftutbygging. Departementet lager rammeplaner for vindkraft, basert på lokale og regionale innspill.
Ellers kjente han til problemstillinga om veilys og måling av disse fra sin tid som ordfører i Hadsel kommune. Han skulle ta den saken.
Om havneutviklinga anmodet han om samarbeid med Samferdselsdepartementet.

Han oppfordret rådets medlemmer om å være aktivt med i debatten rundt den 23. leterunde hvor han påpekte at det vil bli en helt annen aktivitet om det blir gjort funn. Noe det knytter seg store forventninger til på «Hjalmar Johansen-høyden».
Rådets medlemmer må være tydelig i arbeidet som nå starter tilknyttet utviklingen rundt O/G-utviklingen i Barentshavet.

 

 

ØFR-sak 8/16:

Møte med VITHEIA – leverandører av velferdsteknologi til kommunene
Møtet fant sted på Scandic Victoria hotell i sentrum.
Fra VITHEIA møtte Frode Haugen og Jonas Haavik.

De innledet med en power-point som selskapet, dets virksomhet og hvordan ulike tekniske hjelpemidler kan integreres i det kommunale tjenestilbudet. I særlig grad retter tilbudene seg mot omsorgstjenestene. Velferdsteknologien kan være et supplement til den eksiterende tjenesteproduksjon og bidra til større trygghet og hjelp i tilbudet for de som er mottakere av ulik form for hjelp.

Deres presentasjon sendes til kommunene.

Se ønsket et nærmere samarbeid med kommunene basert på innspill fra ØFRs medlemmer. En nærmere definisjon av behovene fra kommunenes side vil kunne grunnlag for å etablere et prosjekt i Øst-Finnmark, mente Haugen.

Oppfølging av dette vil skje både fra selskapets side og fra kommunene.

 

 

ØFR-sak 9/16: Møte med Finnmarksbenken på Stortinget

Fra Stortinget møtte Kåre Simensen, Jan Henrik Fredriksen, Helga Pedersen og Kjersti Bergstø. Frank Bakke-Jensen var på reise.

 

Leder av regionrådet, Robert Jensen, innledet møtet og trakk opp noen problemstillinger tilknyttet Øst-Finnmark.

Han nevnte blant annet at det må tilføres midler til Varangerhalvøya nasjonalpark for å få til en ønsket utvikling slik at området kan bli viktig innen flere næringer – reiseliv. Han nevnte også utfordringen om dårlig DAB-dekning for alle kanaler i Øst-Finnmark. Også kommunereformen og press for sammenslåing, blant annet fra fylkesmannen, tok han opp som en utfordring. Han oppfordret til at frivillighetslinja følges.

Ordfører i Sør-Varanger tok opp spørsmålet om nødsentralene som måtte samles i Finnmark, slik som alle har påpekt. Samlokaliseres med politidistriktet er viktig. Han kom inn på de utfordringer som er med omlastingen i Bøkfjorden etter miljømyndighetenes nei til utvidet aktivitet, samt den utfordrende saken kommunen er oppe i med rettsak mot staten og UDI etter flyktningsituasjonen sist høst. Han etterlyste mer midler til omstillingsarbeidet i kommunen.

Ordfører i Tana tok opp motorferdsel og snøskuterløypene i sammenheng med at fylkesmannen sier nei. Blant annet viste han til avslaget Sør-Varanger kommune fikk med den henvisning til at saksutredningen ikke var god nok. En merkelig avgjørelse. Han til også opp saken om ytterligere utbygging av fibernettet i Øst-Finnmark og den mangelfulle mobildekningen.

Jan Henrik Fredriksen responderte på saken om oljeomlasting ved å si at den er tatt opp på alle nivåer. Den er på statsministerens bord.
Han kom også inn på utfordringene det er med utbyggingen av 420 kV linja hvor arbeidet gjennom Annarjokka nasjonalpark har ført til foreløpig stopp. Han følger saken tett opp slik at utbyggingsarbeidet skal kunne gjennomføres som planlagt.

Han mente det var rett av fylkesmannen å avslå saken om skuterløyper i Sør-Varanger. Utredninga var mangelfull.

Mindretallsmedlem Johnny Olaussen fra Gamvik tok opp saken med leveringsforpliktelsene til trålerne og det krav som er til å lage leveringsplaner. Forskriftene er uklare, påpekte han. Han har, i forståelse med ØFR, utarbeid et forslag til endring av forskriftene som sendes over til representantene. Han nevnte også utfordringer med oppdrett av laks og ønsket om oppdrettsfrie arealer eller en større avgift for å bruke arealene. Han ville også flytte over konsesjonsmyndigheten til kommunene.

Helga Pedersen påpekte at det er viktig at regelverket for levering av fisk fungerer slik forskriftene sier. Samarbeid med bedriften i denne sammenheng blir viktig.

Ordfører i Gamvik understreket at det er økende interesse for etablering på kysten. Leveringsforpliktelsene og prismekanismene fører til at prisen på råstoff kan bli for høye og dermed forhindre leveranser. Han mente videre at tankegangen omkring verdiskaping (i nærmiljøet) som er innen petroleum må skje innen fiskeri.

Ordfører i Båtsfjord påpekte at ferskfiskordningen samt bonus for levering av levende fisk til lagring må fortsette. Det har vært en suksess.

Ordfører i Vadsø tok opp muligheten for at turismen kan økes dersom dette kobles opp mot økte kongekrabbekvoter. I forbindelse med spørsmålet om større regioner/regionalmeldinga måtte Vadsø kommune som fylkeshovedstad i Finnmark bli tatt med i utvalgene som skal jobbe med spørsmålene.

Jan Henrik Fredriksen responderte på saken om kongekrabbekvotene og viste til at kvota er økt fra to til fire tonn for reiselivsnæringa og økes til åtte tonn neste år.

Helga Pedersen påpekte at i regionalmeldinga er det ikke foreslått nye oppgaver til et folkevalgt regionalt nivå. Noe som er svakt. Han sa at opinionen på Stortinget er mot å tallfeste antallet regioner (fylker) men så for seg at det kunne bli grensejusteringer mellom Nordland og Troms.

Ordfører i Lebesby påpekte at ordningen med statlige fiskerihavner måtte bestå. Hun var redd for at disse forsvinner inn i Samferdselsdepartementet mange saker. Dessuten må det bevilges penger til «Post 60» - kommunale fiskerihavner. Hun ønsket også at utforingene med borteboende elever på videregående skole ble tatt tak i. Her burde det vært laget et system likt omsorgsboliger i regi av Studentsamskipnaden. Satsingen på grunnskolen er viktig, understreket hun, samt at 420kV linja må førest østover.

Ordfører i Gamvik var urolig over ordningen som Avinor skal gjennomføre med fjernbetjening av flytårnene. Det skal gjennomføres i sårbare kommuner, er det foreslått. Det burde bli sett nærmere på saken.

Rådmannen i Nesseby påpekte at deres kommune har jobbet med PALs i skoleverket og «How to hybel». Noe som har vært vellykket.

Ordfører i Nesseby tok fatt i den dramatiske situasjonen som er ved at bjørn dreper sau på beite. Det er store tap i 2015. Opptil 50 prosent hos enkelte. Han mente det er en katastrofe at bjørn ikke tas forut ut av områdene og at det må bli bjørne-frie soner.

Rådmannen i Tana fulgte opp saken med å fortelle om et stort byråkrati for å få tatt ut uønsket bjørn. I tillegg er det mangelfull finansiering av dette fra statens side.

Helga Pedersen responderte på saken med å si at hele Finnmarksbenken jobber sammen om bjørnesaken. De støtter opp om press på miljøvernministeren.

Ordfører i Båtsfjord påpekte at beredskapen svekkes innen ambulansetjenesten med de nye forslag som er fremmet om flybytte: fra propell til jet. Han understreket at skattekontorene ikke måtte flyttes fra kommunene, samt at kommuneøkonomien måtte bedres spesielt med tilskudd til ressurskrevende brukere. Han var usikker på om selskapsskatten blir tatt bort og effektene av det, samt at NAV-kontoret i Vardø blir nedbemannet med fem stillinger.

Kåre Simensen påpekte at Helse Nord sier at beredskapen styrkes ved deres forslag til endring av flytype. Han var i villrede.

Rådmannen i Tana påpekte at utskriving av pasienter skjer slik at tunge brukere skyves over til kommunene. Statlige plasser innen psykisk helsevern bygges ned og reformen medfører en mangelfull finansiering. Noe kommunene må slite med, og som ikke kan være meningen.

Helga Pedersen responderte på saken om selskapsskatten ved å opplyse at den er utsatt ett år før gjennomføring. Saken om endringer i eiendomsskatt ventes det svar på. Hun påpekte at det er endinger innen statlig organisering som berører strukturen innen fylkesmannen, skatt og kystverket.

Mindretallsmedlem Stein Kollstrøm fra Båtsfjord tok opp spørsmålet om økt veiopprusting. Han ønsket å få til sammenkobling av veien mellom Vardø og Båtsfjord.

Ordfører i Gamvik fulgte opp saken med vegvedlikehold. Han påpekte at mye av vegnettet er bra, men det er de siste milene fram til fiskeværene som er dårlig og som kan ødelegge kvaliteten på god fisk.

Rådmannen i Nesseby påpekte mangelfull satsing på samiske museer og manglende midler. At kommunereformens del om økonomi kommer først i september, var ikke bra. Nesseby får fire millioner til språkopplæring. Det er uklart om disse midlene måtte deles med andre i en eventuell kommunesammenslåing.

Rådmannen i Sør-Varanger påpekte at kommunen tok et nasjonalt ansvar i forbindelse med flyktningsituasjonen sist høst. Det er uverdig at kommunen må saksøke UDI for å få dekt kostnadene. Dette går ut over drift av skole, helse og andre kommunale tjenester. Uforutsigbare forhold var håpløse for kommunen.

Helga Pedersen oppsummerte møtet med at det hadde vært et både nyttig og nødvendig møte med regionrådet. Innspill gir muligheter til å pleie kontakter i hverdagen også.

Kåre Simensen mente at det er for sjelden å ha møte annen hvert år. Sakene kan få bedre oppfølging ved årlige møter og at kontakten mot Finnmarksbenken må pleies bedre. Han mente at det måtte unngås at det ble rettsak mellom UDI og Sør-Varanger. DAB-dekningen skal bli bra for alle kanaler nå som utbygginga skjer. Ellers mente han det var rett at nødsentralen blir sammen sammenkoblet med politidistriktet. Han hadde ønsket å få inn momenter til NTP-arbeidet og prioriteringer.

 

I oppsummeringen som ØFR hadde ble det påpekt at det må gis skriftlig tilbakemelding til Statnett om OEDs holdning, og at det oppfordres til at ØFR jobber tettere mot Statnett.

Velferdsteknologien ble for teknisk orientert og hadde for få praktiske eksempler.

I møtet med Stortinget burde det vært løftet noen enkeltsaker som kunne vært frontet felles fra ØFR. Samtidig var det fint med mange saker som vise en tverrkommunal hverdag og engasjement.

Det burde vært et regionrådsmøte i forkant av møtene i Oslo for å få en bedre struktur på innspill. Samtidig bør møtetidspunktet flyttes til tidligere på året slik at innspill kan tas med i Stortingets arbeid.

 

 

ØFR-sak 10/16: Møte med Kommunal og moderniseringsdepartementet

Departementet møtte med kommunalminister Jan Tore Sanner samt statssekretærene Anne Karin Olli og Grethe Ellingsen. I tillegg noen fra administrasjonen som ikke ble presentert.

 

Regionrådslederen innledet med hovedlinjer for rådets besøk.

Ordfører i Tana hadde deretter en hovedinnledning om status for kommunereformen for kommunene i Øst-Finnmark. Han mente prosessene hadde vært gode etter at prosjektet som omfatter syv av de ni kommunene kom i gang. Drøftinger har vært avholdt mellom nabokommuner og flere kommuner hadde hatt saken til behandling i kommunestyrene.

Ordfører i Vardø påpekte at det har vært nyttige prosesser, gode samtaler og bra engasjement siste halvåret. Han uttrykte bekymring for det han oppfattet som et press fra fylkesmannen i denne saken.

Jan Tore Sanner sa at det er blitt flere sammenslåinger enn forventet per dato. Unntaket er Finnmark, som vanskelig kunne tilfredsstille ekspertutvalgets anbefalinger. Fylkesmannen har fått oppdrag om å vise skjønn når embetet skal tegne sitt forslag.

Rådmannen i Vadsø gjennomgikk hovedpunkter i endringene i inntektssystemet. For de fleste kommuner i Finnmark kommer de godt ut, med unntak av Vadsø og Sør-Varanger. Systemet er godt for gruppa samlet sett. Han påpekte at endringene i  basistilskuddet kan føre til at fylkesmannen må bruke skjønnsmidlene mer aktivt.

Ordfører i Båtsfjord påpekte utfordringer for kommunen ved at innslaget at krevende brukere øker og finansieringa har er ikke i tråd med utviklinga.

Jan Tore Sanner påpekte at inntektssystemet tar hensyn til arealene som er i kommunene, hvor særlig Finnmarkskommunene er store. Endringene i inntektssystemet gir en mer målretting av tilskudd. I tillegg kommer distriktsindeksen som et element i opplegget.

Rådmannen i Tana tok opp at kommunene har et økt press innen rus og psykiatribrukere. Utfordringen er at Helse Nord reduserer sine plasser og dermed øker presset på kommunene. Vi må ta trykket, påpekte han og sa at det må legges opp en bedre ordning med virkemidler overfor ressurskrevende brukere. Manglende økonomisk kompensasjon for de som skrives ut fra Helse Nord over til kommunene.

Ordfører i Gamvik fulgte dette opp med å påpeke at aldergrensa på 67 år medfører at kommunene mister finansieringa for tunge brukere og må ta den selv. Dette må det finnes løsninger på.

Ordfører i Vardø påpekte bekymring for at regionaltilskuddet er gått ned. Noe som kan få innvirkning på mulighet til utvikling og innovasjon. Også at de kommunale næringsfond blir redusert som kan føre til mindre stimuleringsmuligheter for å utvikle næringslivet.

Jan Tore Sanner konstaterte at en del av regionalmidlene er overflyttet til fylkesveiutbygging og infrastruktur.

Ordfører i Sør-Varanger påpekte de utfordringer kommunen står overfor ved konkursen til Sydvaranger AS, samt den situasjonen som er blitt etter flyktningsituasjonen og det manglende oppgjøret fra UDI. Han påpekte også at som følge av miljømyndighetenes vedtak tvinges omlastingen av olje til å bli flyttet fra Bøkfjorden til Murmansk. Der er det ingen beredskap. Saken er av stor nasjonal betydning og vitner om manglende forutsigbarhet fra norsk side. Saken er av en større politisk dimensjon og må få politisk løsning.

Ordfører i Vardø understreket at fiskerinæringa har gode forhold nå, men er i sårbare omgivelser. Mange små samfunn balanserer med sysselsetningen når offentlige kontorer tas bort og forhold gjøres vanskeligere. Derfor må blikket løftes og flere kommuner må være med i drøftinga om plassering av offentlige arbeidsplasser. Det oppleves at statsetater og departement ikke har gode dialoger og snakker mot hverandre.

Ordfører i Vadsø påpekte at Finnmark og Vadsø må tas med i prosessen med regionreformen. Vi må få delta i møtene og minnet om Vadsø som vertskapskommune for flere fylkesinstitusjoner.

Jan Tore Sanner påpekte at regionreformen er Stortingets reform. Det er slått fast at det skal være tre forvaltningsnivåer. Han var enig i at kommunen skal være med i arbeidet med regionreform som vertskapskommune for stats og regionalfunksjoner.

 

Regionrådet oppsummerte møtet med KMD med at det ble for få konkrete saker som ble fremmet på vegne av regionen. Neste gang et slikt møte arrangeres må det være spissede konkrete saker som står på dagsorden.

 

 

 

ØFR-sak 11/16: Møte med Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementet møtte med statsråd Per Sandberg, statssekretær Ronny Berg, politisk rådgiver Greta Johanne Solfall samt flere byråkrater.

 

Leder for regionrådet innleder møtet med blant annet å si at han på vegne av rådet følte seg velkommen til departementet.

Ordfører i Gamvik hadde en hovedinnledning om status for fiskerinæringa. Han påpekte blant annet interessen for re-etablering i Norge fra Findus sin side. Leveringsforpliktelsene er et tema som må klares opp i for å lykke med utviklingen av industri. En grunnmur, mente han. Videre påpekte han utfordringene det er med at leveringsforpliktelsenes pris på råstoff, og den lokale produksjonen konkurrerer med et globalt marked. Her er et område det må ryddes opp i. Han påpekte også at presset på kongekrabbefisket øker hvor flere vil inn i næringa på en begrenset ressurs.

Ordfører i Sør-Varanger roste departementets vilje til å ta opp dialogen med Russland ved at ministeren skal på besøk dit. Han framhevet også viktigheten av eksporten av kongekrabbe og koblinga mellom krabbe og turisme. Også prosjektet med eksport av levende reker, er spennende, sa han.

Ordfører i Båtsfjord framholdt viktigheten av å ha forutsigbare rammebetingelser. Det er med på å skape helårige arbeidsplasser. Ferskfiskordninga og levendebonus-systemet måtte videreføres og forsterkes. Viktig er det også at kontrollfunksjonene styrkes slik at man får bukt med juks i næringa.

Ordfører i Vardø påpekte at kontrollørene også må være veiledere. Leveringsplikten må overholdes overfor alle de steder som er tilgodesett med denne ordninga. Også fokus mot økte kvalitetskrav og miljøriktig opplegg må tas på alvor.

Mindretallsmedlem Johnny Olaussen fra Gamvik påpekte behov for forskriftsendring i § 3 vedrørende plan for levering av fisk. Han fremmet et forslag til endring på vegne av regionrådet som er oversendt til departementet. Han påpekte også at kommunene må ha mer igjen fra oppdrettsnæringa. Tildelingsmyndigheten av konsesjoner burde være kommunenes oppgave.

Ordfører i Lebesby ønsket arealavgiften velkommen hvor kommunene får mer igjen for de området oppdrettsnæringa legger beslag på. Det er uro i kommunene når det blir så lite igjen av den verdiskapninga som skjer innen oppdrett. Hun påpekte også at tilbudsplikten for levering av fisk må gjelde i alle kommuner. Videre tok hun opp at det må avsettes midler til Post 60 til fiskerihavner i kommunene, samt til statlige fiskerihavner. Havnene drukner i Samferdselsdepartementet og de burde vært inn under Fiskeridepartementet som før. Hun understreket at Øst-Finnmark fortsatt må kunne holde fordelen med å ha kongekrabbekvote i regulert fiske.

Ordfører i Tana påpekte viktigheten av å ha skikkelig rekruttering til fiskerinæringa. Noe blant annet en differensiert fiskeflåte bidrar til. Kongekrabbefiske har for mange ungdommer vært inngangsbilletten til fiskerinæringa. Dette er viktig og gir fine ringvirkninger til kommunene med økt aktivitet. Likeså må mottaksanlegg være på plass i kommunene for å sikre leveranse og kvalitetsbehandlet fisk. Det er økende interesse for å bli fiskere.

Statsråd Sandberg påpekte at fiskerinæringa har muligheter og at vi må ta ut fortrinnene som er i Finnmark. Forutsigbarhet er viktig. Men for å få det til krever det vedtak som vil skje mot slutten av 2016 og i 2017 når kommisjonen som jobber med saken har levert sin innstilling til Stortinget. Også Eidessenutvalget behandler en rekke spørsmål som blir viktig for fiskerinæringas framtid.

Arbeidet med leveringsforpliktelsene går sine runder, likeså spørsmål om pris på råstoff samt bearbeidelsesplikten. En plikt som ikke var noe godt agn, mente han.

Han påpekte potensialet for å øke verdiene innen fiskerinæringa fra rundt 75 milliarder i dag til 600 milliarder om få år. Derfor er det viktig med dialog med Russland. Samtidig nevnte han at et Kina-besøk også er forestående.

Innenfor oppdrett nevnte han at et havbruksfond opprettet. Prinsippet vil være at de som gir mest arealer får mest tilbake i kroner. Dessuten åpnes det for nye konsesjoner og økt volum. Det gir mer avkastning til kommunene.

Finnmark har en fordel hva angår lusproblematikken. Det er færre lakselus her. Økningen innen oppdrettsnæringa har gode utsikter. Hver 10. ansatt i havbruksnæringa skaper syv arbeidsplasser utenom havbruk.

Sandberg påpekte at det er ingen i Finnmark som har søkt på utviklingskonsesjoner for oppdrett. Der burde kommunene få avklart interessen for.

Han sa seg helt enig i at spørsmålet om havneutbygging burde fortsatt vært under fiskeridepartementet for behandling av saker og tildeling av midler til fiskerihavner.

Han bekreftet også at levendelagring av fisk videreføres og ferskfiskbonus beholdes.

Spørsmålet om fylkesbindinger av kvoter skal ta opp med Stortinget for å få avklaringer. Kvoteordninger har kystflåten hatt og vil bli opprettholdt. Så må det utredes hvilke konsekvenser det har at det kan flyttes kvoter fra et nivå til neste. Blant annet på rekruttering. Kvotene for båter fra 11-14,99 meter er kun tillatt å flytte en gang oppover.

Han ville ha en avklaring med Stortinget for ikke å ha en låst situasjon for departementet inntil utredninger kommer neste år. Han ville ha handlerom.

 

Statssekretær Ronny Berg bekreftet at kravene til å få krabbekvote beholdes (må ha fisket for kr. 100.000 i annen fisk) og at det ikke er aktuelt med en umiddelbar endring i reguleringene. Han påpekte også arbeidet med Uregulert, Uregistrert og Ulovlig (UUU) fiske som det jobbes med. Det er over 20.000 landinger av fisk i landet og ca. 4000 tilsyn. Det kan føre til at noen ulovligheter fordi det ikke kan sjekkes alle landinger.

 

Regionrådet konkluderte med at møtet i Fiskeridepartementet hadde vært interessant og godt. Det er viktig at enkeltsaker følges opp både i departement og i de utredninger som er på gang.

 

 

 

 

 

ØFR-sak 12/16: Møte med Kunnskapsdepartement

Departementet møtte med byråkratiet ettersom statsråden var på reise. Fra KD møtte ekspedisjonssjef Raaum, avdelingsdirektør Lindhjem-Godal og avdelingsdirektør Alfarnæs.

 

Leder for regionrådet innledet møtet med å redegjøre for rådets besøk.

Ordfører i Sør-Varanger holdt en hovedinnledning med fokus på utviklingen i grunnskolen og den videregående skole. Han konstaterte at det er et komplekst område å få til ønsket utvikling og det er ikke noen kvik-fix å endre resultater.

Campus Kirkenes som skulle være universitetets forlengede arm for den høgere utdanningen har foreløpig ikke vært noen suksess. Der påpekte han at UIT har sviktet sin rolle som eier. Det må trykkes på for å få til lærer og sykepleierutdanning. Likeså må det bli en totalitet innen det 13-årige skoleløpet.

Ordfører i Vadsø tok for seg status innen grunnskolen. Hans notat utsendes.

Ordfører i Vardø tok opp rollen og oppgaver som ØFR har tatt blant annet knyttet til konkursen ved Sydvaranger. ØFR forsøkte å bidra til at utdanningstilbud ble presentert til de arbeidsledige på flere nivåer. Dette er fulgt opp overfor UIT.

Ordfører i Tana påpekte av Finnmarksmodellen (for utdanning av lærere) må videreutvikles. Historikken til Finnmark tilknyttet utdanning sa sist om behovet. Mange ønsker å ta utdanning i voksen alder.

Han uttrykte også bekymring for økonomien til fylkeskommunen som fører til at det må kuttes linjer og skoler. Noe som gir flere borteboende elever – en uønsket politikk.

Skoleeierrollen må derfor fokuseres og gis støtte til å utvikle for kommunene.

Også manglende samisk perspektiv utenfor forvaltningsområdet til samisk språk har utfordringer. Her må motivasjonen til å bedre søkningen for utdanning styrkes.

Rådmannen i Vadsø slo fast at Finnmarksmodellen for utdanning er et viktig element i arbeidet med å nå de kompetansemål som er satt. Her er utfordringer mellom kommunene og fylkeskommunen, hvor kommunene får en del av skylda for resultatene i vg-skole. Derfor må det fokuseres på det 13-årige skoleløp helthetlig og konstaterer at det en tung (omfattende) administrasjon i den videregående skole.

Ordfører i Gamvik tok opp spørsmålet om finansieringsløsninger for hybler i den videregående skole. Han påpekte også at skoleresultater for folkehelse har sammenhenger.

Mindretallsmedlem Marit Kjerstad fra Nesseby nevnte av det måtte komme tidligere avklaringer om studieplasser for Finnmarksmodellen. Dessuten måtte det til en satsing på småtrinnet og samarbeidet med foreldrene.

Daglig leder i ØFR presenterte rammene for et mulig prosjekt som vil være en videre satsing på ungdomstrinnet i grunnskolen med sikte på økt motivasjon og dermed bedre gjennomføring i vg-skole (utsendt med saksdokumentene).

Rådmannen i Sør-Varanger påpekte de utfordringer det er å koble grunnskole og videregående skole. Manglende dialog og samarbeid er stikkord som må fokuseres.

 

Ekspedisjonssjef Raaum understreket at Finnmarksmodellen er viktig å få til og utvikle. Den må ha 8-9 års perspektiv. Det 13-årige skoleløpet må også få til sine sammenkoblinger. Satsingen på «Ny giv» førte til bedre samarbeid mellom vg-skole og grunnskolen.

Han stilte spørsmål om det er et grunnleggende kulturproblem med utdanning.  Hva med FFKs satsing. Hva skal til for å lykkes der?

Han mente at prosjektideen var interessant med at det må jobbes for å utvikle det ytterligere. Hva er viktigst å gjøre, hva kan gjøres og klargjøring av målsetningene. Resultater fra prosjektene må være målbare, mente han og slo fast at det er viktig å få med fylkeskommunen.

Avdelingsdirektør Alfarnæs stilte spørsmål om hvordan det var med resultatene fra «Ny giv»-prosjektet. Ble tiltakene borte? Han oppfordret kommunene til å ha en direkte dialog med videregående skoler.

Avdelingsdirektør Lindhjem-Godal påpekte at departementet møtte fylkeskommunene ofte. Innspill som kom i møtet ville bli tatt opp. Blant annet resultatene fra rapportene som sier noe om nivå og resultat i Finnmarks vg-skoler. Stikkord som kompetanse, gjennomføring og læringsmiljø er viktige. Mange av utfordringene som grunnskolen har er lik de videregående har.

 

 

Oppsummering fra ØFR om møtene:
Ordfører i Sør-Varanger mente det er avgjørende å ha møter med politisk nivå. Ikke med byråkratiet. De kan ikke love noe handling eller midler.

Ordfører i Tana mente det blir for lite forpliktende å ha møte med byråkratiet.

Rådmannen i Vadsø mente at et møte i forkant av et slik Oslomøte er avgjørende for å legge strategier og fokusere på saker.

Rådmannen i Lebesby mente at det ble for generelt de saker som ble drøftet i møtet med KMD.

Ordfører i Lebesby mente saker må fokuseres og det må være tydelige budskap.

Rådmann i Tana mente det kunne være en fordel å lage et notat til Finnmarksbenken som ble oversendt i forkant av møtet. Møtet bør være tidligere på året.

Rådmannen i Nesseby mente ØFR framsto samlet utad og at det var et godt opplegg med de møter som var blitt avholdt.

Mindretallsmedlem Cecilie Hansen fra Sør-Varanger mente at det bør drøftes hva målene med møtene er og at det bør legges fram forslag til løsninger. Kommunene kan jobbe mer med sakene i formannskapene først.

 

Møtet avsluttet 1. juni kl. 14:00.

 

Bernt-Aksel Jensen, referent