Protokoll fra møte nr. 1/15, mandag 9. og tirsdag 10. februar 2015.
Møtet ble holdt i Kirkenes på Scandic hotell Kirkenes.
Følgende medlemmer møtte:
|
Kommune |
Ordfører |
Mindretallsmedlem |
Rådmann |
|
|
Vadsø |
Rolf Arne Hanssen |
Turid Strand |
Marita Jakola |
|
|
Vardø |
Lasse Haughom |
Eva Lisa Robertsen |
|
|
|
Båtsfjord |
Forfall |
Stein Kollstrøm |
Terje Jakobsen |
|
|
Berlevåg |
Forfall |
Forfall |
Per Øyvind Sundell |
|
|
Gamvik |
Inga Manndal |
Johnny Olaussen |
Forfall |
|
|
Lebesby |
Forfall |
Bård Rasmussen |
Harald Larssen |
|
|
Tana |
Frank M. Ingilæ |
Jørn Aslaksen |
||
|
Nesseby |
Knut Inge Store |
Jarle Andreassen |
Ann Jorid Henriksen |
|
|
Sør-Varanger |
Cecilie Hansen |
Aksel Emanuelsen |
Nina Bordi Øvergård |
|
|
ØFR v/ daglig leder: Bernt-Aksel Jensen |
|
|||
|
|
||||
|
Øvrige deltakere |
Organisasjon |
|||
|
Marit Ekkernes |
Utviklingsveileder i ungdomstrinnene i Ø-F |
|||
|
Johnny Ingebrigtsen |
Finnmark fylkeskommune |
|||
|
Marit Hågensen |
Finnmark fylkeskommune |
|||
|
Bjørn Johansen |
LO-Finnmark |
|||
|
Siren Storli |
NHO-Finnmark |
|||
|
Susanne Lupton |
Finnmark fylkeskommune |
|||
|
Unni Sildnes |
Kompetansekoordinator Øst |
|||
|
Wenche Jakobsen |
UiT Norges Arktiske universitet |
|||
|
Helene Eriksen |
------------ « ---------------- |
|||
|
Bente Larssen |
Fylkesmannen i Finnmark |
|||
|
Terje Meyer |
Kirkenes Næringshage |
|||
|
Greger Mannsverk |
Kimek |
|||
Velkommen til kommunen v/ ordfører Cecilie Hansen
Åpning av møtet ved styreleder Frank M. Ingilæ, praktiske detaljer.
Sak 1/15: Skoletilbud, utdanning og kompetanseutvikling i Øst-Finnmark
I det store bildet kan man si at kommunene er ansvarlig for hele utdanningsforløpet fra grunnskole til universitet. Bak dette utsagn ligger at kommunene som samfunnsutvikler har ansvar for å bidra til at utdanningstilbudet i landet, fylket, kommunen er tilrettelagt og innrettet slik at det tjener samfunnsutviklinga. Det store bildet med kommunen (innbyggerne) som samfunnsbyggere.
Riktignok har kommunene det direkte ansvaret for grunnskolens løp fra 1. til og med 10. klasse. Men en rekke kommuner er også vertskommuner for videregående skoler. Enten ved å ha en videregående skole i kommunen eller ha et tilbud gjennom LOSA-opplegget. Fylkeskommunen har ansvaret for dette nivået, men fylkeskommunens tilbud bestemmes av fylkestinget. Medlemmene der kommer fra kommunene. I tillegg spiller kommunene inn forslag og momenter til hvordan skolestrukturen og tilbudsstrukturen skal være. Altså en medvirkende part.
På høgskole og universitetsnivå har staten ansvar. Men heller ikke disse lever sitt eget liv uten påvirkning. Innenfor rammen av statsbudsjettet trekkes opp linjer for drift og utvikling av disse institusjonene. Samtidig er det egne styrer for institusjonene som oppnevnes både fra faglig og politisk hold. Disse er med på å styre tilbudene. Igjen så kommer noen av medlemmene til styrene fra kommunene – som gjør sitt til at kommunene har en viss påvirkningskraft og innflytelse på det som skjer.
Kommunenes ansvar som skoleeier på flere nivåer og dermed også samfunnsutvikler, fører til at kommunepolitikerne som utgjør regionrådet direkte og indirekte har påvirkningsmuligheter overfor skole og kompetanseutviklinga i landet.
I denne sammenheng er det regionrådet trekker opp debatten for dette møtet. Spørsmålet er hvordan samspiller og samordner de ulike nivåene med hverandre? Hvordan tilpasses undervisningstilbudene og ikke minst overgangen mellom nivåene slik at de er mest tjenlige for samfunnet og får flest mulig gjennom utdanningsløpene med beståtte resultater og nyttig kompetanse.
Før vi får til en fruktbar debatt må vi skaffe oss oversikt over hva som skjer på de tre nivåer.
Det første er kommunenes eget ansvarsområdet: grunnskolen.
I denne sammenheng stater vi med ungdomsskoletrinnet. De som er nærmest overgangen til videregående skole og dernest fag- eller høgere utdanning.
For å få oppdatert en status for Øst-Finnmark og ØFRs kommuner vil vi få orienteringer fra utviklingsveileder i ungdomstrinnene, prosjektleder Marit Ekkernes.
Marit foreslår overfor regionrådets medlemmer at følende lenke kan være nyttig lesestoff som forberedelse til møtet.
Veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system, i henhold til opplæringslovens § 13-10.
http://www.udir.no/Upload/Tilsyn/5/veileder_forsvarlig_system.pdf?epslanguage=no
Legg vekt på å lese på side 7:
-
”Beskrivelse av hovedoppgaver, myndighet og ansvarsfordeling” og
-
”Rutiner for å sikre kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket”.
Foredraget ble presentert som en PowerPoint som videresendes medlemmene.
Rådet drøftet saken etter innledningen.
På neste nivå, den videregående skole. Leder for Hovedutvalget for utdanning og kompetanse, Johnny Ingebrigtsen, Marit Hågensen orienterer om dagens status for struktur og linjetilbud, basert på det vedtak fylkestinget har gjort.
Det en stadig debatt om struktur og linjetilbud, samt LOSA-tilbudet.
Samtidig utfordres fylkeskommunen til å orientere om oppfølgingstjenesten for elevene og om hvordan det tenkes vedrørende utdanningsløp for fylket og framtiden.
Foredraget ble presentert som en PowerPoint som videresendes medlemmene.
Rådet drøftet saken etter innledningen.
Innen videregående skolers utdanningsområde er det også en rekke muligheter for fagbrevutdanning/lærlingetilbud.
Hvordan samspiller kommunene med yrkesopplæringsnemnda og hvem gjør hva?
Leder av Y-nemnda på fylket, Bjørn Johansen (LO-sektræren), skal orientere om dette, sammen med Siren Storli fra NHO-Finnmark.
Foredraget ble presentert som en PowerPoint som videresendes medlemmene.
Rådet drøftet saken etter innledningen.
Innenfor rekruttering av kompetent arbeidskraft er det under oppbygging et karrieresenter for Finnmark. Hvordan dette vil influere på kommunene (elevene) vil prosjektleder Susanne Lupton drøfte.
Hun leder prosessarbeidet med å etablere fylkets første karrieresenter. Finnmark er i gang med prosessen med å etablere et veiledningstilbud basert på de nasjonale retningslinjene. Disse forutsetter at sentrene skal tilby gratis veiledning til voksne over 19 år, og at de skal bidra til å utvikle kompetansen til karriereveileder i grunnskolen, videregående opplæring og NAV.
Prosjektet vil sette søkelys på karrieresentrenes rolle og funksjon. Hvordan karrieresentrene kan være en ressurs i utvikling av framtidas samfunnsliv
- til nytte for den enkelte og for arbeidslivet.
Etter innledning blir det spørsmål og debatt.
Foredraget ble presentert som en PowerPoint som videresendes medlemmene.
Rådet drøftet saken etter innledningen.
På neste nivå, høgskoler og universitet har ØFR et prosjekt som er i gang – Kompetansekoordinator Øst.
Her vil prosjektleder Unni Sildnes orientere om status og framdrift av prosjektet. Blant annet med fokus på jobben som kommunene selv må gjøre med kompetansekartlegging og planlegging av kompetanseutvikling for de ansatte i kommunen.
Hun vil redegjøre for et møte med Utdanningsdirektøren i Finnmark, Lisbet Isaksen og hun hadde med utdanningsministeren. Møtet vart positivt og hvor Fylkesmannen i Finnmark v/ utdanningsdirektøren har fått lovnad på midler til utvikling av en «Finnmarks-modell». Vi får høre nærmere om hva dette kan innebære.
Foredraget ble presentert som en PowerPoint som videresendes medlemmene.
Rådet drøftet saken etter innledningen.
Regionrådslederen oppfordret alle kommuner sterkt om å ta opp saken i kompetent organ for behandling og slutte seg til opplegget.
Det er behov for å få klare tilbakemeldinger fra alle kommuner om dette. Han oppfordret også rådmennene til å ta et initiativ til å få på plass en kompetanseplan for kommunen.
Unni Sildnes vil sende ut et forslag/mal for etablering av kompetanseplan til kommunene sammen med endret opplegg og finansieringsplan for prosjektet KKØ.
I de siste år har det vært en endring i strukturen innen høgere utdanning. Høgskolen i Finnmark (Alta) er slått sammen med Universitetet i Tromsø/Norges Arktiske universitet (UIT) og etablert Campus Alta. I tillegg er det etablert en Campus Hammerfest og under etablering Campus Kirkenes.
Hvordan status er for disse studiesteder, fordeling av studietilbud og utvikling vil prorektor Wenche Jakobsen ved UIT orientere om.
Hun blir utfordret på hva konket Campus Kirkenes kan bidra med overfor kommunene i Øst-Finnmark.
I dette bildet utfordres kommunene tilbake på hva de kan/bør bidra med for å få en suksessfull etablering i øst.
Skal en etablering bli suksessfull må også kommunene bidra til å få fram behov og ønsker som er forankret lokalt. Enten i de eksisterende behov eller basert på en ønsket eller planlagt utvikling i kommunen/regionen. Først når alle parter bidrar med innspill og debatt blir det dynamikk i prosessen.
Etablering av Campus Kirkenes vil få innvirkning på studietilbudet i Øst-Finnmark.
Det østligste området i landet har vært lengst unna tilbudene studiesteder i landet, og også hatt den laveste tilbøyelighet for høgere utdanning gjennom de siste 10-årene. Noe som kan tilskrives historiske forhold blant annet med stort innslag av primærnæringer som på tidligere tidspunkt ikke var kompetansekrevende med tanke på formell akademisk læring, men i all hovedsak baserte seg på erfaringsoverføring generasjonene imellom og den såkalte tause kunnskap.
Denne utfordringen har ØFR grepet tak i for flere år siden og forsøkt å bidra til en ønsket utvikling blant annet gjennom å etablere studiesenter i hver kommune og dermed legge til rette for at høgere utdanning kan tilbys til voksne folk som ønsker påbygging/utvikling av kompetanse. Initiativet til ØFR henger sammen med samfunnsendringene hvor kravet til formalisert kunnskap har økt, samt at Øst-Finnmarks kommunene gjennom dette har tatt på alvor sin rolle som samfunnsutvikler.
Det vedlegges et ferskt utklipp fra avisa Finnmarken som forleden hadde en reportasje fra to studenter som begge har tatt bachelor-grad via studiesenteret i Tana. Det finnes sikkert flere eksempler fra andre kommuner.
Foredraget ble presentert som en PowerPoint som videresendes medlemmene.
Rådet drøftet saken etter innledningen.
Etter drøftingene ble Øst-Finnmark regionråd enige med Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet om å undertegne en avtale om samarbeid.
Denne vedlegges protokollen.
Vedtak:
Regionrådet tar informasjonen fra de ulike innlederne til orientering. Regionrådet vil jobbe videre med å tilrettelegge for kompetanseheving og økte muligheter for så vel fagutdanning som høgere utdanning i Øst-Finnmark.
Sak 2/15: Kommunereformen – status for kommunene
Aktuell innleder fra Fylkesmannen i Finnmark v/Bente Larssen.
Deres tema blir:
«Kommunereformen i Øst-Finnmark. Status og veien videre».
Fylkesmannen ønsker en dialog aktuelle utredningsalternativer mht. kommunesammenslåing jfr. blant annet invitasjonen fra Vadsø og Sør-Varanger kommune.
De vil også si litt om nytt verktøy og støtte vi kan tilby i prosessen. Målet deres er en god dialog med regionrådet om disse tema.
Likeså regionrådslederen som har deltatt i referansegruppa til ekspertutvalget vil bidra med informasjoner om veien videre.
Hovedutfordringa her er å lage en oppsummerende status for regionrådets kommuner vedrørende reformen og se på mulig felles framdrift.
Ett spørsmål som stilles:
Hvor relevant er reformens målsetning for kommunene i Øst-Finnmark?
Er det noen av kommunene som reelt og i praktisk handling er i ferd med å drøfte noen form for sammenslåing eller kan det tenkes andre løsninger?
Dersom det er konkrete utfordringer som kommunene har som følge av en for liten geografisk eller befolkningsmessig størrelse, hvordan kan denne utfordring løses i samarbeid med andre/naboer/fylkeskommunen/staten ut over kommunereformen?
Det tenkes her på konkrete dagsaktuelle utfordringer som kommunene har, og som vil være vedvarende i de nærmeste tre-fem år, før en eventuell kommuneendring (sammenslåing) begynner å virke.
Det er vel ikke usannsynlig at det vil gå hele kommende kommuneperiode (etter valget i høst) før virkninger av en eventuell endring i kommunestrukturen kommer i gjenge. Reformen vil utfordre kommunenes tjenestetilbud på alle felt.
Foredraget ble presentert som en PowerPoint som videresendes medlemmene.
Rådet drøftet saken etter innledningen.
Vedtak:
Regionrådet tar innledning og drøfting til orientering.
Styret utreder spørsmålet om foreslåtte endringer av IKS-loven.
Sak 3/15: Samfunnsutvikling i Øst-Finnmark /befaring på Kimek AS
De siste år har det vært lansert flere utviklingsmuligheter for ny industriell aktivitet i Øst-Finnmark. Hovedområdene har vært gruvedrift basert på malmgruvene i Bjørnevatn, samt olje/gassutvikling i Barentshavet med påfølgende etablering på land.
Fra myndighetenes er det nå åpnet opp for den 23. konsesjonsrunden (se link til nettsted under) med utlysning av nye leiteblokker i Barentshavet. Denne gangen med særlig henblikk på områdene i Barentshavet syd (øst), noe som betyr i områdene utenfor Øst-Finnmark og opp mot grensen til Russland.
Regionrådet ønsker å få Kirkenes Næringshage og daglig leder Terje Meyer, til å orientere om de store linjer som kan berøre Øst-Finnmark generelt og planer for etableringer i Sør-Varanger spesielt.
Regionrådet har ved mange anledninger deltatt på Kirkeneskonferansen og hatt et fokus på den industrielle utvikling som skjer i Sør-Varanger. Da i den erkjennelse at kommunen er regionens største, har en meget lang industriell historie bak seg og har nok det største trykk på kommende industriell aktivitet. Som det er sagt tidligere: Øst-Finnmarks industrielle motor og lokomotiv. Det som skjer i Sør-Varanger har innflytelse på resten av regionen.
Foredraget ble presentert som en PowerPoint som videresendes medlemmene.
Rådet drøftet saken etter innledningen.
Regionrådets medlemmer deltok etter dette på en befaring hos Kimek. Der ble vi møtt av direktør Greger Mannsverk som ga oss informasjon om virksomheten og en befaring på anlegget.
Mannsverks foredrag vedlegges.
Sak 4/15: Uttalelser fra regionrådsmøtet:
- Uttalelse vedrørende Tveteråsutvalget og fiskerinæringa
Forslag fremlagt og enstemmig vedtatt med endringer framsatt i møtet.
- Uttalelse om endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv.
Forslaget som var framsatt ble enstemmig vedtatt.
Forslag til møtekalender vedtatt for 2015.
Bernt-Aksel Jensen, referent.