Årets møte så bl.a. nærmere på hva som krevdes for å få på plass en framtidsrettet nærings- og sjømatpolitikk, utfordringer innenfor helse- og omsorgstjenesten, NordNorge – framtidens og de mange paradoksenes landsdel og fylkeskommunes framtidige rolle sett i lys av Ekspertutvalgets forslag.
Følgende uttalelser ble gitt fra møte
1. Overføring av fiskerihavner til fylkeskommunene
Stortinget har vedtatt å overføre alt ansvar for fiskerihavner til fylkeskommunene fra 1.1.2020. Felles fylkesmøte for KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark mener at det er viktig med et sterkt politisk fokus fremover for å sikre best mulig forutsetninger for overføring av fiskerihavnansvaret.
Fiskerihavnenes betydning for verdiskapning og samfunnsutvikling i Nord-Norge må løftes opp på den nasjonale agendaen. Det understrekes at 75% av alle fiskerihavntiltak i nasjonal transportplan ligger i nord.
Felles fylkesmøte for KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark krever at regjering og storting prioriterer: - Tilfredsstillende rammer i statsbudsjettet 2019 for å bygge opp fiskerihavnkompetansen i fylkene. - Akseptable rammer i statsbudsjettet for 2020 for fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavner for å sikre forutsetningene for fylkenes samfunnsutviklerrolle. - Videreføring av rammer til forskottering av fiskerihavntiltak også i 2019. - KS må tas med i dialog om fordelingsnøkkel for beregning av rammetilskuddet til fylkeskommunene slik at forutsetningene for fiskerinæringa i nord kan styrkes.
2. Nordnorsk samarbeid – viktigere enn noen gang
Felles fylkesmøte 2018 for KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark mener at fortsatt godt samarbeid i nord er viktig og ønskelig.
Innbyggerne i Finnmark, Troms og Nordland har en felles identitet som nordlendinger. Denne bygger på lange tradisjoner for samkvem og samarbeid. Hverken endringer i regioninndeling, uenighet i syn på enkeltsaker eller interessemotsetninger om lokalisering rokker ved dette.
Nord-Norge preges av vekst og optimisme, men samtidig opplever vi befolkningsnedgang og økende andel eldre. Spesielle utfordringer innenfor utdanningssystemet, folkehelse og omsorg er felles for Nord-Norge.
Kommunene har fokus på løsninger som kan motvirke denne utviklingen. Felles fylkesmøte forutsetter at den sentrale politikkutforming legger til rette for å ivareta de spesielle utfordringene og mulighetene knyttet til bl.a. næringsutvikling, demografi, utdanning, folkehelse og omsorg.
3. Utdanninger i nord der folk bor
Felles fylkesmøte 2018 for KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark mener at utdanningsinstitusjonene i landsdelen skal tilby desentraliserte og fleksible utdanninger, tilpasset kommunesektorens behov. Kommunene i nord opplever utfordringer med å rekruttere høyt utdannet personale særlig innenfor helse
og utdanning. Forskning viser at de som utdanner seg i nord blir i nord.
- Felles fylkesmøte vil understreke viktigheten av at utdanningsinstitusjonene tilbyr undervisningsløsninger som gjør at utdanninga kan tas der man jobber og bor.
Felles fylkesmøte vil spesielt understreke viktigheten av
- Utdanninger for sykepleiere, helsesøstre, spesialisering til allmennleger og vernepleiere. På landsbasis mangler det for eksempel i dag 400 helsesøstre. Sykepleier er den aller vanskeligste yrkesgruppen å rekruttere for kommunene. Beregninger viser at det i 2030 vil mangle 13 000 sykepleiere på landsbasis.
- at videreutdanninger finansiert av Utdanningsdirektoratet for å møte nye kompetansekrav, tilbys nettbasert eller der folk bor og av utdanningsinstitusjonene i regionen.
4. Bedre balanse mellom vekst og vern
Nordnorske kommuner opplever at muligheten for vekst, utvikling og kommunalt selvstyre begrenses av overdrevet vern, hensynssoner og lover. Felles fylkesmøte for KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark etterlyser bedre balanse mellom vekst og vern.
Dette er med på å undergrave den folkelige respekten for de hensyn verneplaner og lovverk skal ivareta.
Eksempler på dette fra den lokalpolitiske hverdagen er forslaget til marin verneplan, forsvarets båndlegging av store areal til lands- og til sjøs, praktiseringen av forbudet mot bygging i 100metersbeltet og statens overprøving av det kommunale skjønnet i forbindelse med lov om motorferdsel i utmark.
Kommunereformen og regionreformen har som målsetting å flytte beslutninger nærmere folk og å styrke den folkevalgte styringen av lokalsamfunn og regioner. For å få det til må det gjøres mer enn bare å endre strukturer. Regjering og Storting må ta på alvor den frustrasjon som er lokalt over statlig båndlegging av arealer og inngripen i lokale skjønnsmessige avgjørelser. Felles fylkesmøte for KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark etterlyser bedre balanse mellom vekst og vern.
5. «Sjarkflåtens rolle i et framtidsrettet kvotesystem» - høringsfrist
Felles fylkesmøte for KS Finnmark, KS Troms og KS Nordland reagerer på kort høringsfrist på saken «Sjarkflåtens rolle i et framtidsrettet kvotesystem». I dokumentet legger departementet opp til endringer i innrettinga på kvotefordelinga for sjarkflåten. Det er urimelig at denne saken har så kort høringsfrist at ingen av de nordnorske fylkestingene rekker å behandle den.
Felles fylkesmøte for KS Finnmark, KS Troms og KS Nordland ber derfor departementet om å utsette fristen slik at fylkestingene gis mulighet til å behandle saken.