Protokoll fra møte nr. 3/14, tirsdag 16. og onsdag 17. september 2014.
Møtet ble holdt i Oslo: Olje og energidepartementet, Kommunal og moderniseringsdepartementet, Nærings og fiskeridepartementet samt på Stortinget.
Følgende medlemmer møtte:
|
Kommune |
Ordfører |
Mindretallsmedlem |
Rådmann |
|
|
Vadsø |
Rolf Arne Hanssen |
Turid Strand |
||
|
Vardø |
Lasse Haughom |
Eva Lisa Robertsen |
|
|
|
Båtsfjord |
Geir Knutsen |
Stein Kollstrøm |
Terje Jakobsen |
|
|
Berlevåg |
Unn Berit Guttormsen |
Rolf Laupstad |
Per Øyvind Sundell |
|
|
Gamvik |
Inga Manndal |
Nina Eilertsen |
Trond Einer Olaussen |
|
|
Lebesby |
Bård Rasmussen |
Harald Larssen |
||
|
Tana |
Frank M. Ingilæ |
Ellen Kristine Saba |
Jørn Aslaksen |
|
|
Nesseby |
Knut Inge Store |
Jarle Andreassen |
Ann Jorid Henriksen |
|
|
Sør-Varanger |
Cecilie Hansen |
Aksel Emanuelsen |
Bente Larssen |
|
|
ØFR v/ daglig leder: Bernt-Aksel Jensen |
|
|||
|
|
|
|
||
|
Øvrige deltakere |
Organisasjon |
|
||
|
Helga Pedersen |
Stortinget |
|||
|
Frank Bakke Jensen |
Stortinget |
|||
|
Tord Lien |
Olje og energidepartementet |
|||
|
Jan Tore Sanner |
Kommunal og moderniseringsdepartementet |
|||
|
Amund Drønen Ringdal |
Nærings og fiskeridepartementet |
|||
|
Tor Helge Lyngstøl |
Direktoratet for nødkommunikasjon |
|||
|
Ellen Margrete Dahlberg |
Helsedirektoratet |
|||
|
Ragnhild Lunde |
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
|||
|
Kristine Utheim |
Direktoratet for nødkommunikasjon |
|||
Tirsdag 16. september
Regionrådets samlet seg til et lite oppstartsmøte på Rica Victoria hotell tirsdag morgen kl. 08:00.
Regionrådsleder Frank M. Ingilæ ønsket velkommen til møtedagene. Han gjennomgikk programmet og planene for de ulike møter, hvor enkelte av møtedeltakere var forespurt om å holde innledninger på vegne av rådet.
Kl. 0930: Regionrådet møter politisk ledelse i Olje og energidepartementet v/ statsråd Tord Lien.
Statsråden ønsket velkommen og ga noen stikkord om blant annet arbeidet med 420 kV linja nordover fra Balsfjord, samt forberedelsene til den 23. tildelingsrunden for nye leiteblokker for olje og gass i Barentshavet.
Regionrådsleder Frank M. Ingilæ orienterte litt om rådets virke og bakgrunn.
Ordfører i Sør-Varanger, Cecilie Hansen, overtok deretter for å innlede om rådets drøftinger overfor Olje og energidepartementet.
Hun understreket blant annet at:
- Utviklingen i Finnmark må ses på som en nasjonal utbygging av infrastruktur som skal bidra til den verdiskaping hele landet både trenger og finner riktig. Dette er ingen «distriktsutbygging» i gammel forstand.
Kirkenes-området er på mange vis motoren i utviklinga i Øst-Finnmark. Per nå er det investerings- og utbyggings/utviklingsplaner i området på 4-6 milliarder kroner. Det russiske markedet er her allerede og i produksjon. Sør-Varanger har allerede store ringvirkninger av denne aktiviteten. Derfor må det være fokus på norsk-russisk samarbeid generelt og på næringssamarbeid spesielt.
Innenfor kommunegrensene er det planer om utvikling av fire havner, veger, flyplassen samt energiforsyninga.
Energiproblematikken er aktuell siden kommunen – og dermed de mange planlagte tiltakene - er i enden av forsyningsnettet. Et nett som ikke er på høyde med de behov som kommer ved utviklingen i regionen.
Hun understreket viktigheten av at 420 kV kraftlinja kommer i utvikling og at planarbeidet igangsettes for videreføringen fra Skaidi og til øst-fylket.
Hun nevnte også problematikken rundt grensepasseringene som er i øst hvor næringslivet blir rammet. At tollstasjonene stenger kl. 21:00 på kvelden er uhensiktsmessig sett opp mot næringslivets behov for døgnåpne stasjoner. Dette er noe som bør kunne bli en del av kompensasjonsordninga for arbeidsgiveravgiften som er innført, og hvor dette har direkte negative følger for transport- og annen næring.
Jarle Andreassen (Nesseby) gikk litt inn på problematikken regionalnett kontra stamnett på kraftlinjene. Statnett ønsker om å etablere et regionalnett, mens regionrådet ønsker et stamnett. Forskjellen i disse to begrepene ligger i beregningen på hvordan utbyggingskostnadene skal fordeles. Stamnett er gunstigere sett ut fra Øst-Finnmark regionråds syn enn regionalnett – hvor abonnentene i området er de som må bære mesteparten av kostnadene.
Han viste til at det planlegges tiltak som vil ha et kraftuttak på 50-60 megavatt, noe til tilsier at behovet for utbygging er stort og økende.
Frank M. Ingilæ (Tana) drøftet problematikken rundt usikkerheten med strømforsyningen og sikkerheten. Han viste til eksempler hvor det var varslet sonevise utkoblinger gjennom fylkesmannens beredskapsavdelinger hvor det var ned i vel minus 40 grader enkelte steder i regionen. Noe som tilsier at kraftnettet er svært sårbart på kritiske tidspunkt av året hvor det også klimamessig er det mest kritiske forhold i Finnmark.
Lasse Haughom (Vardø) slo fast at det kjempes mellom flere kommuner i Øst-Finnmark om en helikopterbase for petroleumsnæringen. Men vi vil akseptere den avgjørelsen som blir tatt når tiden for det er klar.
Jørn Aslaksen (Tana) tok opp problematikken ved veglysmålinger. Et nytt system som gjør at kommunene må investere i måleutstyr for tidsrommet veglysene er på, vil medføre store kostnader for kommunene – til ingen nytte. En unødvendig kostnad som vil belaste kommunene uten at dette ha nevneverdig inntjening for kraftleverandøren.
Statsråd Tord Lien sa i sin oppsummering at det i perioden 2012-2013 har vært en kostnadseksplosjon innen kraftutbygginga. Blant annet fordi det på 90-tallet har vært kuttet mye ressurser. Noe som måtte bygges opp igjen. Slikt sett vil det være bedre for ØFRs ønsker om utbygging være bedre nå etter hvert som kostnadsutviklingen er under kontroll. Fra 2015 vil det være økende aktivitet igjen innen utbyggingsplanene.
Han poengterte at 420 kV linja fra Ofoten til Balsfjord kommer nå. Balsfjord – Skaidi er med krevende å bygge ut. Det er gode prosesser med reindrifta og departementet skal ha et møte med Sametinget i desember med utbygging som tema.
Han påpekte også at de antydninger som har vært at lokalt kraftselskap (Varanger Kraft) kunne være aktuell å bistå i enkelte deler av planlegging for ny kraftlinje til Varangerbotn, bør tas opp i drøfting med Statnett.
Departementets ledelse oppfordret regionrådet til allerede nå å innlede gode dialoger med reindrifta med tanke på framføring av 420 kV linje fram til Varangerbotn.
Oppsummering:
Rådet kan spille en rolle i å være med i dialog mot fylkesmannen og reindrifta med tenke på den nye 420 kV linja. Det er aktuelt å invitere representanter for reindrifta til et møte for å høre synspunkter. Det er flere aktuelle problemstillinger i den sammenheng som styret må drøfte for videre oppfølging: For eksempel kommunekryssende sneskuterløyper og arealer til kystriksvei.
Kl. 10:30: møte med Kommunal og fornyingsdepartementet v/ statsråd Jan Tore Sanner. I tillegg møtte statssekretær Jardar Jensen og statssekretær Ander Bals.
Statsråden ønsket velkommen til departementet og ga en kort oversikt over saksområder de arbeider med.
Regionrådsleder Frank M. Ingilæ fikk deretter ordet og framla på vegne av regionrådet en drøfting som ble illustrert av en power-pointpresentasjon (utsendt).
Utgangspunktet for hans drøfting var positiv. Et stort fylke, store verdier og lite folk. Finnmark må få rom for å utvikle seg basert på de store naturressursene – skape ringvirkninger av dette – selv om vi er få i det store fylket.
Deretter drøftet han nærmere rundt kommunereformen og hva som skjer i fylket.
Statsråd Jan Tore Sanner kvitterte med at budskapet fra ØFRs leder var positivt og optimistisk. Han var enig i ringvirkningsstrategiene, om å bygge kompetanse, arbeidsliv og vekst.
Han påpekte at kommunereformen har som mål å sikre velferdstjenestene, sikre faglig utvikling innen flere områder som for eksempel barnevern, PPT, sykehjem og andre velferdsoppgaver som kommunene ivaretar for samfunnet. Kommunene har et stort spekter å ivareta.
Nye oppgaver er kommet og vil komme til kommunene. Samhandlingsreformen har gitt kommunene mer makt. Samtidig blir geografiske avstander et forhold som må drøftes i demokratisammenheng. Kan politiske demokratiske oppgaver løses på andre måter som for eksempel gjennom etablering av kommunedel-utvalg på lokalt nivå om kommunene blir større – og hvor møtene kan alternere mellom flere steder, spurte statsråden uten at han selv besvarte spørsmålet.
Han slo fast at det fortsatt skal være tre forvaltningsnivåer i Norge, men fylkeskommunens oppgaver er ikke fredet. Det er alltid en vurdering om å flytte oppgaver til andre nivå.
I oktober skal det foreligge redskaper klare til å fortsette prosessen. Noe som vil gjøre at kommunene får mer eierskap til prosessene.
Departementet vil også vurdere om hvordan de avsatte midlene på kr. 100.000 til hver av kommunene kan brukes. For eksempel at flere kommuner kunne gå sammen om en stilling eller kjøpe utredning for pengene.
Cecilie Hansen (Sør-Varanger) påpekte muligheten for å endre maktfordelingen framfor å endre/avvikle fylkeskommunen. Hun ønsket mer beslutningsmyndighet til kommunene. Altså mer fra fylkeskommunen og fylkesmannen over til kommunen. Et ønske som har begrunnelse i nærhet til utfordringene og saker som trenger løsning. En verdi som er i Norge og som må tas vare på.
Hun slo fast at rekruttering av folk til ulike stillinger i Finnmark er et utfordrende arbeid. Ikke minst å få fortalt at Finnmark ikke er for puslinger – når vær og vind står på. Også bedring innen fiberdekning og infrastruktur som strømnett må det være mer trøkk på fra myndighetenes side, påpekte hun.
Jørn Aslaksen (Tana) stilte spørsmål rundt de behov det er for avklaringer overfor samiske kommuner og kommunesammenslåing.
Inga Manndal (Gamvik) påpekte problematikken som oppleves med at de kommer innbygger fra andre land og som har behov for ulike offentlige tjenester som bare finnes på sentrale steder. Det vil ikke bli enklere ved større kommuner. Hun mente av kommuneøkonomien må være grunnleggende god for at en reform skal kunne utvikles.
Geir Knutsen (Båtsfjord) ga uttrykk for at småkommunetilskuddet måtte bestå i framtiden også. Dessuten må det flere, bedre og større gulrøtter til for de kommuner som virkelig drøfter å slå seg sammen – skal dette lykkes.
Rolf Arne Hansen (Vadsø) påpekte at ingen er for «tvangsekteskap». Heller ikke i kommunereformens ånd. Han påpekte en spesiell utfordring som hans kommune har vedrørende bosetting av mange flyktninger. Vadsø gjør en viktig oppgave på vegne av nasjonen, vi får samtidig uforholdsmessige store utgifter innen barnevern og fosterhjemsovertakelser, men som ikke kompenseres gjennom skjønnsmidler eller lignende. Dette burde departementet ordne opp i, påpekte han.
Statsråd Sanner påpekte at selv om det er uklarheter med fylkeskommunens framtid, vil ikke det forsinke eller påvirke kommunereformen. Det er et flertall for reformen i Stortinget.
Han forsikret også at småkommunetilskuddet skulle bestå i alle fall neste år, men det vil ikke bli noe hopp oppover i kommuneøkonomien.
Statsråden avsluttet med å si at om kommunereformen og regjeringas mål om å slå sammen kommuner: «vi vet hvor vi skal, og veien blir til gjennom dialog og tilpasninger».
Oppsummering:
Rådet følge at kommunereformen hadde endret noe fokus og at departementet hadde gitt mer aksept for forskjeller mellom store og små kommuner. I den sammenheng er ekspertutvalgets forslag ganske moderert.
Kommunene gjør behandling av de utfordringer som er nå (nabosamtalen), men mange vil vente til våren med mer konkret behandling hvor det blir mer klart hva eventuelle endrede oppgaver overfor kommunene vil innebære.
Kl. 13:30: Møte på Stortinget hvor Helga Pedersen og Frank Bakke Jensen deltok. De øvrige tre fra Finnmark var enten på reise eller hadde sykdomsforfall.
Frank Bakke Jensen ønsket regionrådets medlemmer velkommen og tok en liten omvisning med informasjon om Stortingets/parlamentets historie.
Frank M. Ingilæ takket på vegene av rådet for muligheten for å møtes for å snakke direkte med fylkets stortingsrepresentanter. Han gav en kort oppsummering av møtene med OED og KMD og de tema som var drøftet.
Han tok opp den aktuelle saken med kompensasjonsmidlene for arbeidsgiveravgiften og påpekte muligheten for at fylkeskommunen burde være de som forsto fordelingen av de aktuelle midler. Fylkeskommunen er jo ett administrasjonsledd på vegne av hele fylket og midlene kommer inn som følge av avgiften på fylkets næringsliv.
Han påpekte også det faktum at endringen i nødkommunikasjonen i landet vil belaste kommunene ganske tungt både på investering og drift. Noe det må tas høyde for når Stortinget behandler disse sakene.
Videre påpekte han at det burde være øremerkede midler til vegvedlikeholdet på fylkesvegene. Blant annet med erfaring med store etterslep på vedlikehold i fylket.
En utvidelse av den visumfrie sonen mellom Norge og Russland ble tatt opp som et innspill denne gangen også. Noe rådet har vært opptatt av over det siste år. Til slutt påpekte han at virkemiddelordningen for Nord-Troms og Finnmark må fortsette.
Cecilie Hansen etterlyste klarere systemer for hvordan behandlingen av kompensasjonsmidlene av arbeidsgiveravgiften ble vurdert og tildelt.
Helga Pedersen kom i sitt innlegg inn på at nevnte kompensasjonsmidler også burde kunne brukes til kompetansehevende tiltak innenfor alle berørte næringer. Likeså at behovet for økt beredskap og kraftlinjer burde være innenfor dette området. For eksempel gjennom anleggsbidrag ved utbygginger.
Vedrørende kommunereformen påpekte hun at det var noe underlig at regjeringen forlanger svar fra kommunene før regjeringen selv har avklart hvilke oppgaver kommunene i framtiden skal ha. Hun syntes også det var noe uklart hva som er fylkeskommunens status.
Samtidig ønsket hun seg mer innspill fra kommunene på den økonomiske siden og hva som er status for kommunene nå som budsjettene skal lages.
Frank Bakke Jensen påpekte at det er rett å ta debatten om hvilke tjenester kommunene yter nå. Alle kommuner blir mål på fornøydhet i løsninger av oppgavene. Så er det mulighet for ulike samarbeidsformer innenfor løsning av oppgaver.
Han syntes regionrådet gjorde det rett å presse på saken om ny 420 kV linje. Noe som følges opp fra Stortinget.
Det er gitt 415 millioner kroner for 2014 i kompensasjonsmidler for det siste halvåret. Han mente at det var rett å bruke NTP som en prioriteringsliste hvor tiltak ble hentet derfra. NTP er en prioriteringsliste som ikke har fått bevilgninger.
Han påpekte at det er åpent for nye prosjekter for 2016 -17 og 18. I dag er for eksempel riksvegen inne på lista. Fylkesvegene kan komme som nytt tilskuddsområde neste gang. Stortinget skal vedta hvordan midlene skal fordeles.
Frank M. Ingilæ (Tana) tok opp tråden om hva som er kvalitet på tjenestene. Den opplevde virkelighet er jo forskjellig. Men kommunene har alltid løst oppgavene som er pålagt. I denne sammenheng vil samarbeid mellom kommuner være en gode til å løse oppgaver – ikke et onde. Han påpekte også at styrkeforholdet i lokaldemokratiet hvor ca. 12.000 folkevalgte i dag er med på styringa av kommunene ved å ha nærhet til oppgavene og de som skal ha tjenester. Ved større kommuner blir det færre folkevalgte, lengere avstander og et svekket demokrati. Det setter utfordringer til at kanskje kun offentlige ansatte blir å finne som folkevalgte etter hvert. Noe han mente ville være en svekkelse av det mangfoldet som finnes i dag med brede grupper innenfor de fleste yrkesgrupper som folkevalgte.
Bente Larssen (Sør-Varanger) påpekte de utfordringer kommunene har på å håndtere de spesielle grupper som rus, psykiatri og vold. Det bør det tas en runde på oppgaveløsningen og finansiering. Ikke nødvendigvis på de primæroppgavene kommunene i dag løser. Også de nye utfordringene til brannberedskaps-organiseringa burde tas med i reformen, sa hun.
Inga Manndal (Gamvik) påpekte også utfordringene innen rus/psykiatri hvor det burde vært jobbet fram regionale løsninger.
Jørn Aslaksen (Tana) poengterte også de doble kostnadene som kommer med 110-sentralen og brannvaktsentralen som følge av dobbel bemanning til samisk språk.
Rolf A. Hansen (Vadsø) mente at de utfordringer som er innen barnevern/rus og psykiatri ofte fører til at kommunene må kjøpe seg private løsninger for å løse behovet. Noe som påfører kommunene ekstra kostnader fordi dette er dyrt. Samtidig er fødselstallene på nedadgående. Noe som setter utfordringer til kommunene og hvordan de strukturelt skal løse oppgaver.
Møtedag 2 – onsdag 17. september
Kl. 0830: Regionrådets medlemmer møtte til seminar om mineralnæringen på Stortinget. På grunn av et oppdukket tilfelle kunne ikke advokat Caroline Lund møte som avtalt.
Cecile Hansen innleder derfor alene om de utfordringer som mineralnæringa står for.
Kl. 10:00: Møte med nødetatene om nødkommunikasjon.
Informasjonen med presentasjonene vist i møtet med de tre nødetatene er sendt ut til regionrådets medlemmer i egen sending.
Kl. 12:15 Møte med Nærings og fiskeridepartementet v/ statssekretær Amund Drønen Ringdal.
Regionrådsleder Frank M. Ingilæ innledet møtet med å orientere om regionrådet og ønsket om å drøfte saker med departementet. Han understreket at fiskerinæringa har en overordnet effekt med mange positive ringvirkninger for bosetting og sysselsetning i alle rådets ni kommuner som har ligger ved kysten eller har fjordsystemer innenfor sine grenser. Han var derfor opptatt av at den fastsatte fjordlinja opprettholdes og gir mindre fartøyer bedre fangstforhold i fjordene.
Ordfører Geir Knutsen (Båtsfjord) var tildelt oppgaven med å innlede om aktuelle saker som rådet ønsket tatt opp (vedlagt).
Statssekretær Amund Drønen Ringdal lovet å komme tilbake til svar på noen av de konkrete saker som ØFR hadde tatt opp. Svaret er kommet og vedlegges.
Han ga følgende svar på bakgrunn regionrådets problemstillinger:
Departementet vil framlegge en Stortingsmelding om fiskeri- og havbruk til våren. Særlig fokus vil være bærekraftighet og bekjempelse av fiskelus. I denne sammenheng vil kommunene være viktige medspillere fordi de er vertskap for oppdrettsnæringa.
Det er også en NOU på gang ved juletider om Sjømatindustriutvalget som skal følges opp med en Stortingsmelding neste høst, med bakgrunn i Tveteråsutvalgets
utredning. I denne meldinga vil også regionaliseringsspørsmålet tas opp.
Fiskerinæringas fangstledd utvikler seg slik at det er færre deltakere og større effektivisering.
Han slo fast at ferskfiskbonusordninga vil fortsette. Den gir mer råstoff til land.
Levendelagring øker i omfang. I år er det rundt 4000 tonn fisk i ordninga som har fått visse stimuli til etablering. Disse stimulerende tiltak vil ikke fortsette ut over den planlagte tre års perioden.
Strukturplanene for båter under 11 meter er skrinlagt i denne omgang. De lyttet til rådene som ble gitt. Blant annet fra ØFR. Men departementet er opptatt av å utvikle ordninger for økt lønnsomhet. Det er høy alder blant fiskerne i småbåtflåten. Derfor er rekrutteringsvirkemidler viktige, slik som den foreslåtte lærlignekvoten. Ordningen er godt mottatt og det utvikles videre.
Det blir justeringer av Råfiskloven, fiskesalgsloven og deltakerloven.
Kvoteåret blir ikke uten videre endret, men det ses på ordninger som kan jevne ut årets topper med fangst. Dette må også sjekkes ut med Russland som deler forvaltninga i Barentshavet med Norge.
Spørsmål som angår fiskerihavner og øke bevilgninger må rettes til Samferdselsdepartementet. Ansvaret ligger der nå.
Hva angår permitteringsreglene innen fiskeindustrien er det særlige forhold som Stortinget tar debatt om.
Det jobbes også med å komme ulovligheter innen hvitfisknæringa til livs. Blant annet ved å lage belønningssystem for kvalitet.
Hva angår fjordlinja så har departementet fulgt de anbefalinger som nemnda for disse saker har anbefalt. Det er dessuten enighet om at Sametinget skal ha en rådgivende funksjon i disse spørsmål.
Cecilie Hansen (Sør-Varanger) tok opp spørsmål vedrørende produktutvikling og hvor det er problemer med oppholdstillatelser for eksperter som ønske med i dette arbeidet. Åpningstidene på tollstasjonene i Finnmark er for korte og skaper problemer for eksport av fiskeprodukter. Det oppleves at det er en del «oppdrettsflyktninger» som kommer nordover. Det må ses nærmere på rammebetingelser og intensiver for etablering. Det er viktig at man i dagens situasjon ikke ødelegger de gode forhold som er til Russland og eksporten dit. Dessuten bør prisen på linefanget fisk heves, ettersom det er den beste kvalitet.
Eva Lisa Robertsen (Vardø) etterlyste også en mer helhetlig tankegang rundt kvalitetsaspektet. Alt fra fangst av fisk, landing til fiskebruk, produksjon av ulike produkter og eksport til markedet. Hun påpekte at det nyttet ikke bare at ett av leddene hadde gode kvalitetssystemer om ikke alle de andre også hadde det. Hun etterlyste den planlagte analyseenheten ved Trafikksentralen i Vardø. Videre informerte hun om FFKs satsning på en nasjonal sjømatlinje ved Vardø videregående skole, og ba departementet se på muligheten til å være med på den satsinga.
Trond Einar Olaussen (Gamvik) påpekte at mye av produksjonen av råstoffet er flyttet ut fra land og over til fryse- og industritrålere. Han viste til ordninger som er på Island hvor det kuttes 20 prosent i kvota dersom det eksporteres ubearbeid fisk.
Geir Knutsen (Båtsfjord) etterlyste svar på hvorfor ingen «grønne oppdrettskonsesjoner» var havnet i Øst-Finnmark ved siste tildeling.
Inga Manndal (Gamvik) påpekte utfordringene det er med levendelagring av fisk og manglende dybder i havner. Skal dette lykkes må flere av havnene mudres for å få tilstrekkelig dybde. Også manglende kvote til Finnmark fylkeskommunes opplæringsfartøy som medfører dårligere opplæring innen fiske og fangst, må det gjøres noe med.
Harald Larssen (Lebesby) etterspurte om status på tollbarriere for fiskeprodukter, samt om det kommer grønne konsesjoner og havbruk i østfylket.
Departementets ledelse oppsummert dette slik:
Geografi har ikke vært noe tema ved tildeling av grønne konsesjoner. Det er et ønske om å gå fra «grå til grønn oppdrett». Det kan komme endringer i avgiftssystemet som kan gi kommunene mer – blant annet basert på resultat av virksomheten.
Det arbeides også med miljøperspektivet hvor spørsmålet om oppdrett i sjø og lukkede anlegg utforskes.
Sjømatnæringa lider under de sanksjoner som er iverksatt fra Russland – som følge av de sanksjoner som er kommet fra EU vedrørende forholdene på Krim-halvøyen og det østlige Ukraina.
Kvalitetstenkinga må inn i alle ledd av verdikjeden, og det arbeides med det blant annet i den kommende Stortingsmeldinga.
Arbeidet med analyseenheten er kommet i eget svar fra departementet, hvor de forventer den operativ i juni 2015.
Økende ferskfiskleveranser kommer gjennom at det utvikles positive intensiver for mer produksjon. Det er i dag 0 prosent toll på filetprodukter, men 3,9 prosent toll på klippfisk (saltfisk). Det arbeides hele tiden med å øke tollfrie kvoter. EU utgjør om lag 60 prosent av sjømatnæringa i Norge sitt marked.
Et spørsmål rundt forvaltning av Snøkrabben ble besvart om at det er foreløpig et uklart og uavklart område.
Oppsummering av møtene i Oslo:
Regionrådets medlemmer gjennomgikk møtene som var avhold de to dager og ga følgende umiddelbare stikkord som oppsummering:
- Møtene med Finnmarksbenken på Stortinget bør låses bedre til en møteplan hvor alle kan møte. Alle partiene bør inviteres til møte – også de som ikke har representanter fra Finnmark.
- Slike møter bør kunne avholdes annenhvert år.
- Cecilie gis honnør for sitt bidrag på mineralseminaret hvor hun tok et seminar på strak arm på grunn av uforutsette forhold.
- Møtene med direktoratene ble for kompakt og for liten tid til å få utdypet ulike spørsmål.
- Informasjonen fra direktoratene var relevant og på et overordnet nivå.
- Møtet med Nærings og fiskeridepartementet var givende – lengere enn planlagt.
- Et tett program som var inspirerende og godt lagt opp.
- Styret jobber videre med en del av saker og innspill som ble fremmet i møtene.
Regionrådsleder Frank M. Ingilæ takket daglig leder for planlegging, opplegg og gjennomføring av møtene.
Han sa seg godt fornøyd med å ha fått møtt tre departement og tre direktorat. Noe han mener viser hvor viktig det er at Øst-Finnmark regionråd opptrer samlet og som gir styrke til de saker/meninger rådet framlegger.
Møtet hevet i Oslo kl. 15:00
Bernt-Aksel Jensen
Vedlegg:
- Program for møtene
- Deltakerlista
- Innspill til departementene
- Innspill til finnmarksrepresentantene på Stortinget
- Svar fra Nærings og fiskeridepartementet
Linker til ulike aktuelle saker som kan være til nytte vedrørende møtet i Oslo:
http://www.nrk.no/nordnytt/statnett-bygger-ny-kraftlinje-1.11953580
http://www.lundogco.no/no/USS/Om-USS/Organisasjonen-/
DSCF8911.JPG